Akterskipet tar form

Det arbeides på spreng ombord i Fuglø. Vi har engasjert en ekstra mekaniker ut året og bidrar i så måte med sysselsettingseffekt slik årets ekstrapott til fartøyvernet forutsatte. Hovedsakelig er det mekanisk og el-arbeider som utføres nå.

Hekken er nå så og si lukket. Det mangler et skott ut mot dekket på styrbord. Det meste av rekkverket er kommet på plass.

Platedekket har fått sin form.

Det er viktig å isolere aluminiumen fra stålet.

De innvendige alu-komponenter og skott er kommet på plass.

Her mangler framskott og dør i aluminium samt leideren opp til galgedekket.

Rekka med fot for davider er montert.

Kazic har rettet den gamle alufronten som hadde slått seg under brannen i 2001.

Noe trearbeid blir det også. På babord side var det fortsatt kledning av treverk. Jay og vår nye mann Dan lemper ferdigmalte glattpaneler ombord.

Spikerslag er klargjort mellom rekka og galgedekket.

Så var det nesten tett på babord. De nye vinduene er også montert i casingen.

Tidligere eier Norman Nilsen kalte denne delen av det innelukkede akterskipet for "egnerhuset".

Skottet på babord side var også av tre, og siste rest av utseende fra 50-tall utgaven med trestyrhus.

Fuglø trolig 1980, før siste ombygging.

Slik blir 1991-utgaven.

Listjern ved klyssene er kommet på plass.

Peder monterer lanterner og andre el-komponenter rund baut.

I maskinrommet blir tidligere lappverk av flere generasjoner innstallasjoner nå erstattet av et helhetlig anlegg.

Stein-Even har tatt seg av motorarbeidet. Her ser vi en av to startluft-flasker som er montert. Disse flaskene er noe større enn de opprinnelige. Det har gjort montering og plassering noe plundrete. Det vil ikke bli 100% i forhold til opprinnelig plassering.

Eksosrøret monteres. Vi venter på at modellsnekkeren skal få produsert ny støpemal for lydpotta. Den gamle har sprekker, men vi har montert den midlertidig med en improvisert kjøling. Dermed skal vi kunne få start etterhvert.

Gjennom rorhuset.

Feridg montert over tak. Her trengs visst en grundig slåtte.

Listjern er montert på rekka.

Klargjøring av masta og produksjon av rørstag er kommet igang. I følge Normann er dette en nedkortet versjon av den opprinnelige jaktemasta fra 1877.

Komponenter ligger klar for montering.

Også hjelpemotoren er overhalt og klar for montering.

Vi gjenopptar arbeidet

Fugløprosjektet har ligget brakk siden februar 2015 da vi ikke klarte å skaffe midler til videre arbeid. Nå har vi nylig fått et tilsagn som skal være tilstrekkelig for å gjøre fartøyet ferdig utvendig og gangbart. Så får innredninger vente. Arbeidene som skal utføres er det i hovedsak den mekaniske avdelinga som står for. Det dreier seg om ferdigstillelse av overbygg og galgedekk, tekniske innstallasjoner, montasjer, rigg og motorarbeid. På motoren mangler lydpotte, som vi må få modellmaker til å utføre støpemodell av, for nyproduksjon. Her tenker vi å følge prosessen tett fra modell til ferdig montert potte med håndverksdokumentasjon.

Arbeidet med å bygge inn akterskipet er godt igang.

Det er Jim som har fått ansvaret for aluminiumsarbeidet.

Slik var aktre delen av galgedekket med nedgang til akterdekk.

På babord side var daviter til lettbåt plassert.

Her er tidligere eier Norman Nilsen til venstre, på besøk rett før oppstart av prosjektet i 2006. Norman er en god kilde å ty til når detaljer skal på plass. Daværende daglig leder Ronny Grindstein i midten, var vert for besøket.

Demonteringsarbeid høsten 2006

Nå er platedekket kommet på plass.

Det begynner å lukke seg rundt akterskipet.

Deler av konstruksjonene som ble demontert kan benyttes om igjen. Her er det et skap inntil baderomsskottet som skal tilpasses.

Kazic tilpasser platene.

Utbedring av stormskader

I slutten av november var det kapasitet til å utføre kontroll av Fuglø i Harstad, og påbegynne utbedring av stormskadene fra sist vinter. Etter stormen tiltok det med lekkasjer, og det var greit å få undersøkt om det var skader undervanns. Fuglø slet fortøyningene og dreide opp mot moloen og lå og slo hekken i flytekaia under stormen. Fuglø kan enda ikke gå for egen maskin så vi fikk låne Reflex, en av båtene til oppdretterne i nærområdet, til å utføre slepet.

Reflex setter fart mot Harstad med Fuglø på slep. Skipperen meldte at ho var lett å slepe. Det gikk med en 8 knop.

Fuglø på vei opp på storslippen i hallen til HA-MEK i Samasjøen.

Det mest åpenbare lekkasjepunktet når båten kom opp var at det piplet ut ved en gammel naggel. Her er naglen boret ut og det som stod i kjølen renner fritt.

Noen småskader ble spunset rundt om, men stort sett så undervannskroget helt og fint ut. I ettertid når båten har ligget litt viser det seg at det fortsatt er lekkasjer.

Det var nødvendig å justere vannlinja. Vi klarte ikke helt å beregne den nye flytelinja før Fugle ble sjøsatt i 2013. Etterhvert som ballast, motor og styrhus kom på plass, seg ho for mye ned på hekken. Totalt ble den hevet ca 7-8 tommer atte. Her er Zoltan og Anthony i gang med å sette linja fra forstevn.

Skroget er kontrollert og Anthony smører bunnstoff langs vannlinja.

Den manglende framparten av skansekledninga er utbedret. I bakgrunn står Anna Rogde som vi også utførte reparasjoner på.

Håvard er igang med ny lenning og svinerygg.

Skansekledninga i hekken blir lappet sammen. Det er blitt felt inn spunser på sargen, og vifta holder temperatur under limherdinga.

Så er det stort sett bare bunnsmøringa igjen. Fuglø blir liten i hallen til HA-MEK.

Reflex stod også for slepet hjem til Gratangen.

Så var Fuglø tilbake i hjemmehavna. Mye mer burde vært gjort av vedlikehold, men vi fikk kun fire dager til rådighet på slippen.

Arbeidene fortsetter i hjemmehavna. Her skal Stein rette vridde kryssholt.

Innvendig arbeid i styrhus

Arbeidene på Fuglø har ligget i bero den siste tiden i påvente av svar på søknader om videre finansiering av arbeidene. Innredning i lugarene er i god gjenge og kledningene er i ferd med å komme på plass i styrhuset. Vi fikk også et lite velkomment besøk av uværet "Ole" som påførte Fuglø endel skader. Men det kunne ha gått så mye verre. Fuglø slet seg og var i ferd med å gå i moloen før et bergingslag fikk sikret henne natt til søndag 8 februar.

Stille etter stormen. Svineryggen gikk med denne gangen også.

Skadene vurderes.

Arbeidene med kledninger i styrhuset er i god gjenge. Dørken i fremre del var hevet, noe som gir rom for hydraulikkrør og kabler. Tidligere eier Normann Nilsen forteller at det nye styrhuset i aluminium ble hevet noe i forhold til det gamle. Dette for å gi bedre utsyn ved høyere dekkslast.

Kazic står for aluminiumsarbeidene.

Cederic legger spikerslag i akterdelen der bestikken og skipperlugaren ligger.

Peder isolerer og legger kledning.

Til alt hell hadde Norman Nilsen dokumentert det nye styrhuset fra 1983 innvendig. Dette gir oss muligheten å gjenskape det som gikk tapt i brannen, nesten ned til minste detalj. En utfordring har vært å finne skottpaneler med nogenlunde samme struktur som opprinnelig. Vi har heldigvis funnet produsenter som kan levere et større utvalg mønster på bestilling. Det blir ikke 100% som det gamle, men bortimot. I styrhuset var det relativt mørk kledning.

Akter, i bestikk og lugar var det lysere kledning. Dersom noen har lignende nylongardiner fra 70-80 tallet liggende på loftet er det bare å ta kontakt.

Den hvite himlinga er ordinær baderomslaminat.

Det samme blir benyttet i omramming rundt vinduene.

Kazic og Peder har montert det hydrauliske systemet til ror- og styremaskin.

Rorakslingen kommer opp i akterkant av messa.

Det er deksel i dørken for tilgang hydraulikkrør og koblinger.

På aluminiumsdørken skal det legges finerplater.

Midlertidig sveiv på rattkonsollen for å teste systemet.