Mk Fuglø, reiser seg som fugl Føniks ved Nordnorsk Fartøyvernsenter
En lei historie
Den gamle frakteskuta Fuglø hadde dårlige odds etter brannen i 2001 på slip ved Nordnorsk Fartøyvernsenter i Gratangen. Den tidligere jakta fra 1877 lå på slipp for vårpuss da det tidlig om morgenen 1. juni fatnet og tok fyr innvendig i akterskipet. Rask reaksjon fra ansatte ved NNFA som kom på jobb og lokalt brannvesen, hindret en fullstendig overtenning. Vi trodde først at det brant i maskinrommet, og det ble saget hull i skroget for å pumpe inn sjøvann for å slukke. Det viste seg imidlertid at arnestedet var messa i casingen under styrhuset. Fartøy og slippvogn ble kjørt et stykke ut i sjøen. Dersom brannen kom ut av kontroll, var det fare for at den kunne spre seg til bygningsmassen ved senteret. Hele overbygget med messe, lugarer og styrhus ble fullstendig utbrent, før brannvesenet fikk kontroll. Da skroget etter hvert skulle tettes for sjøsetting og opplag, ble det klart at tilstanden på hudplank, spant og spesielt trenaglene, ikke var tilfredstillende. Den 124 år gamle sliteren var moden for en omfattende restaurering.Håp i hengende snøre
Etter fem år i opplag kom de første signaler og midler fra Riksantikvaren som gjorde det mulig å starte opp det som skulle vise seg å bli et svært omfattende prosjekt for fartøyvernsenteret. Vurderingene som ble gjort av Riksantikvaren i forbindelse med oppstart av et såpass kostbart prosjekt, bygde bla på det relativt lite antall gjenværende trefraktefartøy langs kysten. I Nordnorge var det praktisk talt ingen igjen av det store antallet fartøy som betjente de mange kystsamfunn som var avhengig av sjøveis kommunikasjon. Videre ville Fuglø være en representant for utviklingen mange av jaktene gjennomgikk, med ombygginger av skrog og overbygg. De fleste opprinnelige jakteskrogene er tilbakeført til seilende fartøy med varierende grad av autensitet. Enkelte er bevart som motorjakter, men Fuglø blir så langt eneste vernede eksemplar med både ombygd skrog og nyere overbygg i aluminium. Det blir dermed mulig å synliggjøre utviklingen fra de seilende til de siste generasjoner ombygde jakter.Et kort tilbakeblikk
Fuglø var bygget som jakt i Neshamn på Tysnes, Sunnhordaland, i 1876 av jaktebyggeren Størk Olsen Eversvik (1847-1942). Dette fartøyet var hans byggenummer fem, og ble solgt for 1800 spesidaler til Anders Myklestad og Lars Nesse, Tysnes. Jakta fikk navnet Anna Marie etter konene til eierene. Jakta ble kjøpt med rundholter, men uten rigg. Dette kan forklare at den er registrert med byggeår 1877. Anna Marie lastet 600 tønner. Anna Marie gikk inn i Nordlandsfarta, trolig med nødvendighetsvarer på nordtur og spesielt råvarer til klippfisk på sørtur. Ellers var det frakt av sild. Jakta hadde ulikt eierskap i Tysnes fram til den havarerte under storstorm, omtalt som «Titran-ulykken» under sildefisket i 1899. Fartøyet ble deretter solgt til ukjent kjøper. De neste årene er mangelfullt dokumentert inntil Anna Marie selges fra Svend Jacobsen, Trovik (antagelig i Alstahaug, Nordland), til Marselius Bertnes, Bodin i 1912. Ved eierskiftet blir navnet endret til Fuglø. Fra 1914 er fartøyet innført i Bodø Skibsregister. I 1919 blir Fuglø solgt til Harstadområdet, og har ulike eierskap her fram til den selges sørover til Kornelius Rangø, Averøy ved Kristiansund i 1925. Året før har Fuglø fått innstallert sin første motor, en 28 hester av ukjent fabrikat.Et interessant stykke arbeid
Vi hadde behov for mer rom under kjølen i forbindelse med utskiftningen av denne. Vi løftet først forskipet 3” framme ved hjelp av flere hydrauliske jekker og justerte sideputene. Vi jekket deretter akterskipet opp, kilet under og slapp ned kjølen på midten. På dette tidspunkt var alle splittingene på samme høyde. Kjølen stoppet 2” over splittingene. Denne avstanden jekket vi ned med makt. Vi tok en wirestropp rundt slippvogna og kjølsvinet, plasserte en 30t jekk på kjølsvinet med stroppa over og etterstrammet gradvis.Spantekonstruksjonen var som på de fleste jakter bygd av krumme emner og røtter, satt sammen to og to med bolter og nagler med klosser i mellom spantedelene. Det har opp gjennom årene vært utført mange reparasjoner i skroget, og det var ikke lett å danne seg et bilde av opprinnelig system med innfestinger, omskjøter, dimensjoner og linjer på livholter og garnering. Det var til dels store forskjeller på babord og styrbord side. Til slutt måtte vi bare velge mest sannsynlige utførelse. De ulike utførelsene på det gamle er dokumentert. Den gamle stilken (akterstevnen) fra jaktespeilet var delvis bevart i konstruksjonen til kutterhekken. Denne var utført i eik, som den eneste konstruksjonen på fartøyet. Tilstanden var også tvilsom. Særlig med tanke på at den var så og si delt av propellhylsa. Det var klosset ut ved hylsa på stevnet og lagt forsterkninger av jernplater over. Vi vurderte det som altfor svakt og bygge det opp på samme vis. Ved å øke dimensjonen på stilken kunne vi få hel ved rundt hylsa. Videre var spunninga akter i kjøl og stilk kun 3 cm dyp. Med en tykkelse på huden på 6,5 cm ville halve planken ligge utenfor stilken. Opprinnelig har nok plankene vært tynnet noe mot stevnet, men dette kunne også kompenseres ved å øke dimensjonen på det nye emnet. Ut fra de senere bruksendringer med innstallasjon av en kraftig semidieselmotor og stort propellanlegg, mener vi dette er antikvarisk forsvarlig.
Til spantene var vi selv ute i Målselvskogene og tok ut egnede emner og røtter. Tømmeret ble skåret på innleid mobilt sagbruk ved fartøyvernsenteret. Eikeemnet til akterstevnet og kjølemner måtte vi imidlertid bestille sørfra. Opprinnelig anskaffet vi et kjølemne av furu på 12 meters lengde for utskiftning av den fremste delen av kjølen. I dokumentasjonsprosessen kom det fram at hele kjølen tidligere var skiftet etter en grunnstøting i 1959. Denne ble da utført i gran. Under veis i prosessen fant vi ut at den aktre delen av kjølen også var svekket. Vi bestemte oss da for å bestille to nye kjølemner i gran. Etter at hud, garnering, bjelkelag og dekk var ferdig lagt i 2011, startet arbeidet med å skifte ut kjølen.
Er det noe vits?
Noen vil kanskje spørre seg om det er verdt å bruke så mye ressurser for å bevare et fartøy som Fuglø. Mye av det opprinnelige materiale var i dårlig forfatning og krevde omfattende utskiftninger. I tillegg gikk all innredning tapt i overbygget. Det blir dermed ikke mye originalt igjen, og i tillegg må vi ta valg etter skjønn som kan endre enkelte av de opprinnelige utførelsene. Det eksisterer ikke i dag noen klar grense for hvor mye som aksepteres utskiftet. Vi må huske at alt materiale er forgjengelig og over tid vil alle komponenter i et fartøy kunne bli utskiftet. I vernekriteriene er det lagt vekt på fartøyets alder, type og bruksområde. Det er ikke bevart mange av de mindre fraktefartøyene i tre. Et annet aspekt er fartøyvernsentrenes rolle for å sikre ivaretagelse av håndverket. Pr i dag er det kun gjennom tildeling av midler til restaurering av enkeltfartøy som sikrer sentrene mulighet til å utøve håndverk. Fugløprosjektet har tilført oss verdifull kunnskap og kompetanse på ulike arbeidsoperasjoner. Spesielt gjelder dette semidieselkompetanse, men også på skrogarbeid med bla skifte av kjøl og stilk samt oppretting av kjølspreng. Gjennom mange kilder og informanter har vi fått dokumentert fartøyets tekniske og sosiale historie i fraktefarten. Gjennom oppmåling med 3D scanning er skrogform dokumentert, noe som gir grunnlag for utarbeidelse av nøyaktige linjetegninger.Hva nå?
Når det gjenstående arbeidet med installasjon av motor, gjenoppbygging av overbygg og innredninger er fullført, vil Fuglø være et verdifullt bidrag til formidlingen av fraktehistorien langs kysten. Vi ønsker at Fuglø skal kunne tas i bruk av museer i den nordlige landsdel, for å nå ut til et bredere befolkningsgrunnlag med ulike mobile utstillinger. Vi håper også at de tre nordlige fylkene som stiftere av fartøyvernsenteret, vil kunne se potensiale for bruk av fartøyet i ulike formidlingssammenhenger.Noen tall på utskiftede mengder:
770 meter hud540 meter garnering
185 meter spant
40 rekkestøtter
2500 trenagler
Fartøydata:
Kjenning: LGBKByggested: Tysnes
Byggeår: 1877
LOA: 23,9 meter
BRT: 80
Motor: Nordmo Z3 210 hk
Vernestatus: 1999
Eier: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum
Kilder:
Tysnes Kultursoge, band 2, Johannes HegglandTysnes Gards og ættesoge, Ernst Berge Drange
Riksarkivet
Skipsregistrene NIS-NOR
Sjøfartsdirektoratet
Tidligere eier Norman Nilsen
Charles Rangø
Lars Mevatne
Artig å følge med på arbeidet med Fuglø, blir jo som ny. Hadde for det meste mitt arbeid ombord fra 81 til 97. Mange turer og opplevelser.
SvarSlettJon-Petter Antonsen.
Hyggelig med tilbakemelding fra tidligere mannskaper. Du skal ikke se bort fra at vi tar kontakt når vi skal rekonstruere innredninger og andre detaljer.
SvarSlettNils Marius
Fint å lese denne historien, på selveste 70 årsdagen til Normann Nilsen.
SvarSlettGratulerer til ham, og masse lykke til med prosjektet deres.
dette er gøy å se. har en skøyte som er bygget i 1955 ved salthammer båtbyggeri på vestnes. Byggeherren var ole opstad og båten het opstad den gang. hadde en z3 210 hk nr 6033 byggeår 1960. uheldigvis ble den byttet ut i 87-ca med en volvo..er frelst på slike gode gamle så kunne tenkt å få en slik inn igjen..godt lesestoff og lykke til med skuten.
SvarSlett