Uke 49

Den gamle garneringen måtte fjernes for å komme til, og se omfanget av hva som måtte skiftes. Deter nå lagt inn ny garnering, og alle trenaglene kan slås inn, - ca 2500 stykker. Omlag 200 støtbolter klinkes..Naglene blir laget åttekantet og konisk, og slås i fra utsiden til de stopper og står godt, før de blir årettet(kilet) på innsiden. Etter at huden er drevet slås en eikedøytel inn på utsiden for utvide hodet og tette gap mellom naggel og hudplank, grunnen til at det gjøres etter drivinga er for å unngå at hudplankene sprekker av presset fra døytelen. Det er viktig at trenaglene er tørre når de blir laget slik at skroget tettes når det trutner.

Litt om arbeidet med garneringa

I januar 2007 var garneringa fjernet. Denne ble revet i sin helhet. Dette for å få en fullstendig oversikt over tilstanden på spantene. Garneringa var råtten og veldig dårlig framme både på styrbord og babord fra stevn og 2-3meter bakover. På styrbord var det i tillegg mange korte ender og helt klart et behov for utbytting i forhold til en mer gjennomtenkt støtplan. Videre var tilstanden varierende. Livholtene var forskjellig på de to sidene. På babord side var det 4-5 planker 2” under reviseen deretter tre 3” planker, videre fem 4” og nederst tre 2”. Dette varierte en del både i antall og tykkelse. Noen plasser på 4” og 3” delene av livholtet var endene lasket sammen 2”+2” eller 2”+1”. Disse laskingene gikk over flere spant.

Styrbord hadde 2” garnering hele veien, men i slaget var det tre 2” planker spikret til garneringa som utgjorde livholtet. Det vil si 2”+2” livholt. Den totale bredden på disse var 49cm hele veien. På ingen av sidene gikk livholtene helt til stevn. Store deler av disse var heller dårlig festet. 4” livholtene var så å si kun spikret med 7” skipsspiker til spantene. 4” livholtene er forøvrig i gran.
Det er tydelig å se at mesteparten av garneringa har vært skiftet. De 2 nederste plankene på hver side ser ut til å være av eldre dato. Disse er kun naglet og ikke spikret. Det virket forøvrig som om det var veldig lite styrke i store deler av den garneringa som i utgangspunktet ser bra ut. All garnering i hekken er fra 50-tallet da Fuglø ble ombygd til kutter. I dette området er plankene stort sett veldig bra, men det ble besluttet å rive disse også for å få full oversikt over spantene og hekken. Garneringa går inn under motorfundamentet. Dette er fordi Fuglø opprinnelig ble bygd uten motor og fundamentet ble satt inn etter garneringa. Det kan bety at disse plankene er av gammel dato.
Mye av trenaglene var dårlige. Spesielt i de lavere partier. Dette har nok også en sammenheng med alderen på naglene. Siden vi har en del dokumentasjon på reparasjoner og utbedringer som er gjort siden 50-tallet har vi en viss oversikt over alderen på deler av garneringa.
All garnering ligger med margen inn eller er margplank.

Uke 45

Vi holder enda på med garneringa, og i løpet av dagen i dag (11.11.10) når vi en aldri så liten milepæl -vi blir ferdige med all garnering over livholtene. Vi har fått ny båtbygger med på laget. Hun heter Katja og er fra Tyskland. På videoen nedenfor monteres en av hennes første garneringsplanker, og den passet alldeles utmerket.

Uke 43

Nå er garneringa begynt å komme på plass. Her er en ny plank på vei inn.
Planken tvinges på plass
Vi bruker hydrauliske jekker for å lette arbeidet.
Planken passer fint, men er ikke helt på plass ennå.
Noen kakk i enden må til...
... så er den der den skal være.
Så skal det bores hull for spiker, og planken spikres fast.
Omlag 250 støtbolter er under produksjon.
En jigg er laget for å holde bolten mens den kaldklinkes.
Lufthammeren er effektiv, og sparer oss mye tid og krefter.
Støtboltene skal holde inne plankeendene i huden. Et hull bores gjennom hud, spant og garnering, og forsenkes for skive og hode. Bolten slås inn og klinkes med skive på innsiden av garneringa. Hullet på utsiden forsynes med karpon.

Uke 38.

Ting går tilsynelatende sakte på Fuglø, men det er utrolig mye arbeid som skal gjøres. Det er vanskelig å se progresjonen fra dag til dag, men det går fremover - sakte men sikkert. Det har derfor vært lite aktivitet på bloggen her i det siste, - men nå er vi i ferd med å nå en milepæl. Den siste planken på huden i denne omgang legges denne uka. Vi venter med de to siste plankene ved kjølen til garneringa er lagt og kjølen er skiftet.
Jay spikrer en av de siste plankene i denne omgangen.
Dorhammeren brukes for å få spikern helt inn i ei forhåndsboret forsenkning. Senere plugges hullet med en karpon.
Hudinga på styrbordsida er ferdig inntil videre
Her borer Jay hull gjennom ny hud via de gamle naglehullene i spantene. Ole har begynt forberedelsene til å legge ny garnering. Her planlegges plankeløpet ved hjelp av reier.
Arbeidet med huden er på langt nær ferdig. Når garneringa er lagt skal hundrevis av naglehull bores opp gjennom garneringa, nagler settes i med åretter på innsida og døytler på utsiden. Så skal huden grovslettes. Så skal omlag en kilometer med nater drives, - så skal omlag en kilometer ned nater drives på nytt, - så skal det drives enda en gang... Noen tommelfingerregler her er 1 mm hud per fot båtlengde. Fuglø er 78,5 fot, hvilket tilsier hud på 3 tommer tykkelse. 3 tommer tykk hud tilsier at tre tråder skal drives inn - 1 tråd per tomme hudtykkelse. Drivinga foregår ved at en først setter drevgarnet inn i natet i løkker med et settjern, så slås det inn i en eller to omganger (alt etter teknikk) ved hjelp av et rabattjern. "Egga" på settjernet er tynn og flat som en veldig sløv kniv, mens rabbatjernet har spor i "egga" som presser inn, og jevner tråden i natet. Når drivinga er ferdig finslettes huden ved behov og natene bekes, skrapes og kittes. Deretter er det overflatebehandling.

Vi venter med skiftinga av kjølen til hud og garnering er ferdig for å ha optimal langskips styrke mens arbeidet med kjølen pågår.

Uke 31.

Etter to års arbeid er nå Normoen klar for første prøvekjøring. Den har vært plukket helt ned i atomer, pusset, malt og fikset før den ble satt sammen igjen. En stor dag!

Uke 27.

Monteringa av Normoen er i full gang, men stadige forsinkelser oppstår. Arbeidet med motoren har foregått over så lang tid at mekanikerene ikke lenger husker hvordan ting var satt sammen/fungerte. Da er det bra vi har masse bilder og notater å gå tilbake til. Instruksjonsboka for motoren har også vært til stor hjelp, men denne er litt upresis på noen områder.
Når man feks vet at lageret i midten av koblingsklokka må ha smøring fra et eller annet sted, mens verkstedshåndboka er uklar på dette, og ting virker litt ulogiske ellers - da blir det gjerne litt diskusjoner og sjekking for å være sikker på at det blir rett. Smøringa her kom fra senter på denne akslingen, og er hydraulikkolje fra koblinga.
Ellers er det klargjøring for monteringa. Her er det banket pakninger, og kobberpakninger til banjoniplene på oljereturene fra veivhuset, er glødet
Karene skøyer med at stativet ser ut som sittebenken i en utedass.
Smørekanaler for fett er presset fulle.
Omstyringshuset er flidd og stelt
Veivakslingen er montert og lagt i
Huset for omstyringshydraulikken og koblingsklokka skal på nå, - så er det å begynne å stable sylindre.

Uke 26.

Da er veivdelene ankommet - spennende!
Ser rimelig greit ut så langt.
Det er tatt av 0,7 mm. på de to tappene som ble sendt til avretting. Opprinnelig var de 179,98mm, nå er den ene179,29 mm, og den andre 179,28 mm.
To av veivslyngene ble sendt til avretting.
For å komme til med dreieutstyret har de gått løs på foringene med vinkelsliper. Dette var ikke etter våre spesifikasjoner.
Enkelte plasser har slipeskiva tatt borti tappen med feil rotasjonsretning, - dvs. at den kan ha dratt gods fra tappen og inn på foringa. Faren her er at vi kan få rivninger i presspasninga ved demontering.
Her har de gjort det skikkelig.
Noen småfeil i dreiinga.
"Det er makt i de foldede hender!". Sporene er ikke fra sleggeslagene i videoen som viste demonteringa!
Kazimierz holder på å lage jigg for å montere veiva sammen. Denne skal gi riktig vinkel mellom veivslyngene på veiva. På bildet ser vi også de tynne overskålene hvor vi har støpt lagermetall i fire av dem, - neste steg er å dreie ut disse. Normoen har ikke underskåler, - i veivlagerdekslene er det spor for filtplater som skal hjelpe til å holde en jevn oljefilm på krumtappen samt rense oljen.
Det har vist seg at lagerskålene ikke er helt runde, og dette røret skal bli en jigg for å hjelpe til med avrettinga under dreiinga.

Uke 25.

Under rivinga av hudplankene som er innfestet i overkant av hylsetømmeret, oppdaget vi at plank var stivet opp med tverrgående bolter - sannsynligvis for å unngå sprekking, siden det er veldig stor tvist i disse plankene.
Vi kopierte denne løsninga, og etter at boltene var på plass, ble planken stimet i over to og en halv time før montering.
Vridninga, eller tvisten i denne planken er på 50 grader de to første metrene.
For å klare denne vridninga, ble planken  laget av et 80 mm. tykt emne som ble formet etter samme prinsippet som hogne halser i småbåter. I overkant, mot stilken er planken tynnet 25 mm på yttersiden og 25 mm. i underkant på innsiden. Planken er 55 mm. tykk mot stilken, og denne gradvise tynninga er fordelt over 2 meter fra stilken og fremover før den når sin fulle tykkelse på 68 mm. Totalt er planken 7 meter og har ei vridning på 71 grader.

Vi har vært litt misfornøyde med mengden og typen kvist i materialene vi har fått til hud på Fuglø. Kvaliteten har vært ujevn, og beror selvfølgelig på hva sagbrukene får levert fra sine leverandører. Dette partiet fra Sætheråsen sagbruk i Harstad, som den her omtalte planken stammer fra, var imidlertid helt fantastisk. Feit fin malmved!

Uke 24.

Hudinga er nå kommet veldig langt, og det begynner å nærme seg kjølen. Hudplanker inn mot stilken er lagt, disse er ganske krevende ettersom det er stor vridning på dem.
Oljekjøleren til omstyringshydraulikken på Normoen var så dårlig og tynn i godset at vi valgte å kopiere den. Den originale var av støpegods, men den nye er sveist i hop.
 Bortsett fra støpekanten på den originale, er den nye klin lik.
Vi har sendte veivslyngene til et firma i Bergen. Vi håper de tar fatt på arbeidet med dem slik at vi kan ha motoren oppmontert og i gang for besøkende under Kystens landsstevne, som i år arrangeres her i Gratangen 15 - 18. juli. Vi krysser fingrene, og håper de leverer raskt.

Uke 23.

Tips: Et verkøy vi har begynt å bruke i det siste for å klemme på plass hudplanker, er denne pumpe-jekken med 4 tonns kraft. Den har vist seg å være veldig hendig og lett å jobbe med. Lengden på stangen kan byttes ut til forskjellige lengder etter hva som passer, Selges som bilrekvisita og er ikke noe dyre greier.

Uke 20-22

Hudinga pågår fortsatt. Et av de største problemene for tiden er å få tak i skikkelig skipsspiker. Disse er levert av Christiania spikerverk, men de har sluttet å produsere den i Norge, og kvaliteten på den vi får fra utlandet er fryktelig ujevn. Noen er skjeve, noen er vridde, noen er butte, og noen ser ut som de er ferdig tært.
Drevet vi surrer rundt hodet skal tette de ferdigborede hullene i huden slik at det ikke lekker inn i konstruksjonen.
Krumtappene måtte tas i dreiebenk, men vår egen benk er ikke stor nok, så vi tenkte vi skulle få låne en benk i nærheten, men den gang ei. Size matters! Vi måtte helt til Bergen for å fimme et firma som så seg istand til å gjøre det, ingen andre av de utallige vi kontaktet så seg i stand til å ta oppdraget. Utstyret finnes, men de er redde for å prøve seg! Vi hadde lyst å gjøre dette selv pga treninga, men må ha tilgang på utstyret. Det gikk akkurat å dreie nye flater til o-ringene på sidene av veivslyngene, men for å få plass til dette måtte vi gå løs på den gamle Sundt-benken med vinkelsliper. Den synger på siste verset nå, med seks tideler slark (før vinkelsliperen kom på besøk)- er uhyre tidkrevende å jobbe med slikt rask. Legg merke til vangene på bildet.