Utbedring av stormskader

I slutten av november var det kapasitet til å utføre kontroll av Fuglø i Harstad, og påbegynne utbedring av stormskadene fra sist vinter. Etter stormen tiltok det med lekkasjer, og det var greit å få undersøkt om det var skader undervanns. Fuglø slet fortøyningene og dreide opp mot moloen og lå og slo hekken i flytekaia under stormen. Fuglø kan enda ikke gå for egen maskin så vi fikk låne Reflex, en av båtene til oppdretterne i nærområdet, til å utføre slepet.

Reflex setter fart mot Harstad med Fuglø på slep. Skipperen meldte at ho var lett å slepe. Det gikk med en 8 knop.

Fuglø på vei opp på storslippen i hallen til HA-MEK i Samasjøen.

Det mest åpenbare lekkasjepunktet når båten kom opp var at det piplet ut ved en gammel naggel. Her er naglen boret ut og det som stod i kjølen renner fritt.

Noen småskader ble spunset rundt om, men stort sett så undervannskroget helt og fint ut. I ettertid når båten har ligget litt viser det seg at det fortsatt er lekkasjer.

Det var nødvendig å justere vannlinja. Vi klarte ikke helt å beregne den nye flytelinja før Fugle ble sjøsatt i 2013. Etterhvert som ballast, motor og styrhus kom på plass, seg ho for mye ned på hekken. Totalt ble den hevet ca 7-8 tommer atte. Her er Zoltan og Anthony i gang med å sette linja fra forstevn.

Skroget er kontrollert og Anthony smører bunnstoff langs vannlinja.

Den manglende framparten av skansekledninga er utbedret. I bakgrunn står Anna Rogde som vi også utførte reparasjoner på.

Håvard er igang med ny lenning og svinerygg.

Skansekledninga i hekken blir lappet sammen. Det er blitt felt inn spunser på sargen, og vifta holder temperatur under limherdinga.

Så er det stort sett bare bunnsmøringa igjen. Fuglø blir liten i hallen til HA-MEK.

Reflex stod også for slepet hjem til Gratangen.

Så var Fuglø tilbake i hjemmehavna. Mye mer burde vært gjort av vedlikehold, men vi fikk kun fire dager til rådighet på slippen.

Arbeidene fortsetter i hjemmehavna. Her skal Stein rette vridde kryssholt.


Innvendig arbeid i styrhus

Arbeidene på Fuglø har ligget i bero den siste tiden i påvente av svar på søknader om videre finansiering av arbeidene. Innredning i lugarene er i god gjenge og kledningene er i ferd med å komme på plass i styrhuset. Vi fikk også et lite velkomment besøk av uværet "Ole" som påførte Fuglø endel skader. Men det kunne ha gått så mye verre. Fuglø slet seg og var i ferd med å gå i moloen før et bergingslag fikk sikret henne natt til søndag 8 februar.

Stille etter stormen. Svineryggen gikk med denne gangen også.

Skadene vurderes.

Arbeidene med kledninger i styrhuset er i god gjenge. Dørken i fremre del var hevet, noe som gir rom for hydraulikkrør og kabler. Tidligere eier Normann Nilsen forteller at det nye styrhuset i aluminium ble hevet noe i forhold til det gamle. Dette for å gi bedre utsyn ved høyere dekkslast.

Kazic står for aluminiumsarbeidene.

Cederic legger spikerslag i akterdelen der bestikken og skipperlugaren ligger.

Peder isolerer og legger kledning.

Til alt hell hadde Norman Nilsen dokumentert det nye styrhuset fra 1983 innvendig. Dette gir oss muligheten å gjenskape det som gikk tapt i brannen, nesten ned til minste detalj. En utfordring har vært å finne skottpaneler med nogenlunde samme struktur som opprinnelig. Vi har heldigvis funnet produsenter som kan levere et større utvalg mønster på bestilling. Det blir ikke 100% som det gamle, men bortimot. I styrhuset var det relativt mørk kledning.

Akter, i bestikk og lugar var det lysere kledning. Dersom noen har lignende nylongardiner fra 70-80 tallet liggende på loftet er det bare å ta kontakt.

Den hvite himlinga er ordinær baderomslaminat.

Det samme blir benyttet i omramming rundt vinduene.

Kazic og Peder har montert det hydrauliske systemet til ror- og styremaskin.

Rorakslingen kommer opp i akterkant av messa.

Det er deksel i dørken for tilgang hydraulikkrør og koblinger.

På aluminiumsdørken skal det legges finerplater.

Midlertidig sveiv på rattkonsollen for å teste systemet.

Vindauge i stålcasingen

Her kjem ei oppdatering frå lærling Torstein Rønning, om arbeidet i januar månad.

I stålcasingen på Fuglø skal det vere bysse, mannskapslugar og skipperlugar. Etter at vindauga kommer på plass er det berre innreiinga i byssa som manglar. Til saman er det fire vindauge, to inn til byssa og eitt i kvar lugar. Stålkarmane er laga av bøygd og sveisa stål, og inni skulle det lagast fire vindauge av eik, som skulle passe godt og kunne opnast.

Eg byrja med å måle opp stålramma som vindauga skulle stå i. Alle var i ulik storleik. Det var ikkje store skilnaden, men eg bestemde meg for å lage vindauga i ulik storleik òg. I Delebanken fann eg fram eit vindauge frå ein gamal båt for å sjå på dimensjonar og samanføyingar. Dimensjonen på vindaugsramma frå Delebanken var 3x4,5 cm, hadde fresa profil, og i slissen var profilen kontrakilt i topp- og bunnramma. Vi valde å gå ned til 2,8x4 cm for å sleppe inn meir lys, og ettersom vi ikkje har nokon bordfres blei det skarpare profil og handlaga sliss og tapp.

Alle mål vart skrivne opp i millimeter og flatane teikna med fas, for å sleppe vatnet. På innsida av karmen var det fresa eit spor til fôringa på 8x8 mm. Til vindaugsglaset rekna vi med 2 millimeter, og for å feste det skulle det brukast linoljekitt, og utanpå der ei trelist. Til saman 13 millimeter til falsen. Eg fann også ut kor stor klaring det skulle vere, både mellom ramme og karm, og karm og casing.

Så var det material. Eg var så heldig å få nytta ein gamal hudplank av eik, gitt til oss frå RS "Biskop Hvoslef". Alderen gjer at planken er stabil, eik har ein uvane med å slå seg mykje. Det var ikkje høve for at noko så presist som eit vindauge skulle slå seg for mykje. Vi var 3 mann som bar inn planken frå lageret. Den tunge eikeplanken hadde roteskader på oversida, eg trudde det var enden på visa. Men eika er ein hardhaus, og toler mykje vér. Rota hadde ikkje gått lengre enn 3-4 millimeter inn. Eg sagde opp så mykje eg trengde på overmål og la det inn i 'tørkerommet' vårt. Der skulle det få liggje og slå seg så vrang som det berre ville over helga.

Eg tok emna og høvla to av sidene plane og 90° på avrettaren.  Så sagde eg ut lekter med bordsaga. Deretter var det å sage ut falsen i karmen som vindaugsramma skulle stå i. Slissa til utfôringa lagde eg med ein overfres.

Alle emnene vart kappa i rett lengde. Fasen handhøvla eg, og så var det berre å felle det i hop. Ettersom det var ein fas (ei skråflate) med i biletet, kunne eg ikkje bruke bordsaga til slissinga. Så eg fikk god øving i bruk av tappjarn og bakksag.

Alt vart sett saman med messingskruver som vart forsenka og forborra. Messingskruvene bryt tvert av om du ikkje har gjort godt nok forarbeid i den harde eika. Eg skrudde dei eit stykke inn med maskin, og tok resten for hand.

Så var vindaugsramma komen for tur. Eg starta med avrettaren på alle emna, for så å gå på bordsaga.


Til endane gjorde eg ein jig til sirkelsaga.


Endeved-jigen fungerte særs godt. Det var berre å tappe ut tappen med eit tappjarn. Så var det berre å handhøvle fasen, for så å sette alt saman. Eg festa samanføyninga med 6 mm firkanta trenagle, òg av eik.


Vi hadde bestilt messing-hengslar for å setje ramma saman med karmen. Dei vart tappa inn og festa med messingskruver.

Glaset hadde vi bestilt ferdig utskore i riktig storleik. Det vart lagt oppå eit lag med linoljekitt, og eg masserte det inn i kitten for hand.

For å feste glaset brukte vi 10 mm eikelister, spikra fast i ramma med dykkertspiker.

Overflødig kitt vart fjerna.

No manglar berre monteringa på båten. Det kjem til å skje på eit seinare tidspunkt. Meir bilete kjem da.

Mannskap- og skipperlugar

Som lærling hjå NNFA fikk eg, Torstein Rønning, i oppgåve å skrive eit blogginnlegg på Fugløbloggen, så her kjem litt detaljert info om innreiinga i lugarane på Fuglø i veke 4 og 6, 2015.

Det ble bestemt at eg skulle føre material- og tidsbruk på prosjektet, samstundes som eg skulle lage arbeidsteikningar og generelt ha eit godt oversyn. Eg planla å bruke 4 timar på planlegginga, 60 timar på utføringa, og 2 timar til dokumentasjonen. Eg skulle arbeide med mannskapslugaren medan Endre Lund tok skipperlugaren.

Det var lite å basere seg på etter brannen som hadde hatt sitt utspring i byssa. Kolrestane fortal ikkje mykje om dimensjonar og utsjånad. Så Endre Lund ringde på førehand til den gamle skipparen på båten, Normann Nilsen, for å høyre korleis lugaren, byssa og skipperlugaren så ut.

Bilde av byssa frå etter brann
Det hadde allereie vorte laga dørk inne i byssa, og rommet var delt i 3. Mannskapslugaren var på 1,3 x 2,5 meter, og den eine halvmeteren gikk med til dør, så det var ikkje rare plassen å byggje køyeseng og nattbord på.Veggane har me dekt med TGV-panel, slik som det var. Opphavleg var det òg eit lag med Korea-panel/Kina-panel utanpå TGV'en, montert i ettertid. Dette tek me stilling til ved eit seinare høve.

Arbeidsområde, og TGV-panel.
Det skulle vere to smale køyer over kvarandre, med ei breidd på 60 cm, og ei lengd på 190 cm. I fotenden, mot døra, var det eit skott med ein avrunda hjørnestolpe. Vangane på kvar køye var rette, og med ei list som stikk ut 5 mm på utsida, og er slett på innsida. På hovudenden var det ein stolpe som vangane hang i, som gjekk opp til taket.

Under køyene var det 2 skuffer, ein til kvar gut. Dei var relativt store, og skulle romme det som skulle vere med ut på ein tur. Rundt skuffene og under vangen var det kledd med ståande TGV panel. Frå casingveggen og inn til senga var det eit nattbord. Dette skulle vere litt lågare enn vangen. Det skulle vere ståande TGV, med to små skuffer øvst og ei skapdør under. Alle frontane skulle dekkjast med Huntonit.  Til slutt skulle det vere ein slingrelist på toppen. Det var fleire år sidan Normann hadde vore i båten, og alle måla var teken ut av minne, så ein lyt ta dei med ei klype salt. Eg slo òg opp i Bådebygning-boka (Anders Dørge m.fl., 2002, Erhvervsskolernes Forlag, "Bådebygning") for tips og reglar, og målte opp lugaren på Kjartan, for å sjå korleis det var gjort der.

Eg byrja med å sette opp reisverket til senga. Posisjonen til hjørnestolpen vart bestemt og brukt som utgangspunkt for vidare arbeid. Dei fleste flatene sto i ein vinkel eller hadde svai, så det måtte brukast skjønn ved plassering.


Mot veggen vart det festa ei list som sengebotnen skulle liggje mot. Den vart skrudd med skruer som vart forsinka og skjult, for å tole vekta av ein eventuell diger kar. Ellers skulle det brukast spiker som festemiddel. Eg lagde ferdig skottet som var to lag TGV-panel, og skulle til å sette det opp før eg forsto at eg ikkje ville ha moglegheit til å få inn noko meir materiale om eg gjorde det. Så det vart tilpassa og sett tilside.

Undersida av øverkøya. Treplugger der skruvene gjekk inn.
Rundt sengebotnen og skuffene vart det bygd opp med lekter, og ein L-forma plank vart saga ut og plassert på kvar side av skuffa, som ho skulle gli på. På framenden av skuffa var det ei list, som skuffa måtta løftast over, for å hindre den i å flyge ut i rom sjø. Sengebotnen besto av 4 tverrliggjande lekter på 5x3 cm som kvilte mot ei list på båe sider, og over der langsliggjande rupanel.

Plass til skuffer
Vangane vart lagd ut av eit båtbord av furu, som vart kappa på to meter, og høvla 25 cm bredt og 2 cm tjukt. Vangane skulle fellast inn i hjørnestolpen på den eine sida, og stolpen på hi. Dei vart handhøvla fine, og ei eikelist, 3 cm brei og ein centimeter tjukk, vart skrudd fast med messingskruver. Så var det bare å kle att botnen av senga, og gjere det fint rundt skuffene. Så var senga ferdig.

Øverkøya
Nattbordet vart sett opp med lekter og rupanel som bordflate, alt festa i senga og veggen. Det vart laga plass til to små skuffer, og mot senga kledde eg innsida av skapet så det skulle bli fint. Skapdøra vart laga av panel spikra med krøkja spiker mot 2 lekter på baksida.


Til slutt laga eg 4 skuffer. Eg hadde måla frå skufferamma, og brukte disse til å lage skuffer som skulle passe fint. Sidene vart falsa saman, fort og enkelt gjort på bordsirkelsaga, og botnen som var 1 cm tjukk ble låst inne i eit frest spor. Botnen sto ein centimeter opp i skuffa for å gjere plass til hakket kor skuffa skulle stoppe mot lista i botn. Alt passa fint, Huntonitfront og handtak kjem i neste omgang.

Material til skuffer høvla til
Skuffene sagd opp og klar til senking og fresing
Klar til å skrues
Skottet i fotenden sett opp, og skuffane passa. Litt for liten plass til bildetagning med kamera uten fisheye
På Endre si side ble tilsvarande arbeid gjort. Han hadde berre ei enkeltseng, med fleire skuffar. Eit frittståande nattbord, med Huntonitplate på topp, som skal kunne foldast ut. På veggen atte i lugaren skal det vere ein benk med eit klesskap oppå. Ifølge Normann var det akkurat plass til rumpa på benken (25 cm brei), akkurat plass til ein kleshengar i skapet (55 cm djup) og akkurat så høg at han kunne ta på skorne mens han sat(45 cm høg).

Skipperlugar
Klesskap skipperlugar
No manglar berre nattbordet og alt av mahogny i skipperlugaren, og montering av huntonitplater på skuffene, så er alt av trearbeid ferdig.