Vi lyktes ikke å komme i kontakt med tidligere eier Norman Nilsen nå i innspurten for å høre hva slags smøring han benyttet på 80 og 90-tallet. Men man gjør aldri noe galt ved å bruke naturprodukter som linolje og tjære på gamle trebåter. Det har garantert vært nyttet i tidligere år.
Først må lakken som ble smurt på rekkestøttene for noen år tilbake for å hindre oppsprekk, skrapes vekk. Her bruker Håvard skarp skrape og varmluft.
På dekket impregnerer vi med kaldpresset rå linolje tilsatt noen prosent soppdreper. Det smøres vått i vått så lenge det trekker inn. Vi begynte på mandag og på torsdag trekker det fortsatt inn i yteveden. Når veden slutter å trekke til seg olje, tørkes overskuddet av. Så må det få en god uke med tørk og herding. Deretter skal vi gå på med en blanding av kokt linolje og tjære for å bygge toppstrøk.
Rekkestøtter og lenning får samme impregnering. Vi får se hva vi bruker som toppstrøk her.
På skroget blander vi ca 10% tjære i den rå linolja. Da får vi en lekker gylden tone på skroget, og fargenyanser i treverket dempes noe ned. Linolja trekker godt inn for femte dag på rad uten bruk av løsemidler. Her fører Jay rullen under hekken.
Holder det gode været seg med en fin bris får vi god tørk og herding av smurninga.
Svalkelukene i skansekledninga er også kommet på plass.
På dekk har vi montert noen av spygattene. De resterende får vente til vi er sikre på trimmen av fartøyet.
De nye er laget som de gamle, av kobberrør.
Slik blir det på utsiden av skroget. Kobberrørene glødes slik at de er lette å forme til på ute- og innside med kule- og pennhammer. Vi var litt uheldige og fikk regnvann på dekket gjennom presenningen som begynner å bli sliten etter sju år. Da fikk vi stygge renner av vann og bekstøv nedover skute sida, men det er pusset vekk.
Her er det gamle avløpet fra toalettet montert innunder hekken. Det blir nok stående som en kuriositet. Det er vel neppe i henhold til forurensningsforskriftene.
Paralellt med overflatebehandling arbeider mekanikerene med innstallasjoner. Her er ny bunnventil kommet på plass.
Kazic monterer rorbeslag og roraksling.
Ror akslingen skal føres opp til galgedekket, og går gjennom messa på Fuglø.
Plateforsterkningen rundt propellstevnet begynner å ta form.
Natene i hudplankene blir beket undervanns og kittet overvanns. I kjølnatet ble det imidlertid for trangt og vanskelig å beke. Her har vi sparklet med ren sement. Normalt er vi ikke så glad i å bruke sement, for det gjør kontroll av natene i ettertid mer arbeidsom, og sementen sliter på verktøyene. Men sement har vært vanlig å benytte i natene ved mange verft, og det var også stedvis benyttet på Fuglø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar