Uke 25.

Under rivinga av hudplankene som er innfestet i overkant av hylsetømmeret, oppdaget vi at plank var stivet opp med tverrgående bolter - sannsynligvis for å unngå sprekking, siden det er veldig stor tvist i disse plankene.

Vi kopierte denne løsninga, og etter at boltene var på plass, ble planken stimet i over to og en halv time før montering.

Vridninga, eller tvisten i denne planken er på 50 grader de to første metrene.

For å klare denne vridninga, ble planken  laget av et 80 mm. tykt emne som ble formet etter samme prinsippet som hogne halser i småbåter. I overkant, mot stilken er planken tynnet 25 mm på yttersiden og 25 mm. i underkant på innsiden. Planken er 55 mm. tykk mot stilken, og denne gradvise tynninga er fordelt over 2 meter fra stilken og fremover før den når sin fulle tykkelse på 68 mm. Totalt er planken 7 meter og har ei vridning på 71 grader.

Vi har vært litt misfornøyde med mengden og typen kvist i materialene vi har fått til hud på Fuglø. Kvaliteten har vært ujevn, og beror selvfølgelig på hva sagbrukene får levert fra sine leverandører. Dette partiet fra Sætheråsen sagbruk i Harstad, som den her omtalte planken stammer fra, var imidlertid helt fantastisk. Feit fin malmved!

Uke 24.

Hudinga er nå kommet veldig langt, og det begynner å nærme seg kjølen. Hudplanker inn mot stilken er lagt, disse er ganske krevende ettersom det er stor vridning på dem.

Oljekjøleren til omstyringshydraulikken på Normoen var så dårlig og tynn i godset at vi valgte å kopiere den. Den originale var av støpegods, men den nye er sveist i hop.

 Bortsett fra støpekanten på den originale, er den nye klin lik.

Vi har sendte veivslyngene til et firma i Bergen. Vi håper de tar fatt på arbeidet med dem slik at vi kan ha motoren oppmontert og i gang for besøkende under Kystens landsstevne, som i år arrangeres her i Gratangen 15 - 18. juli. Vi krysser fingrene, og håper de leverer raskt.

Uke 23.

Tips: Et verkøy vi har begynt å bruke i det siste for å klemme på plass hudplanker, er denne pumpe-jekken med 4 tonns kraft. Den har vist seg å være veldig hendig og lett å jobbe med. Lengden på stangen kan byttes ut til forskjellige lengder etter hva som passer, Selges som bilrekvisita og er ikke noe dyre greier.

Uke 20-22

Hudinga pågår fortsatt. Et av de største problemene for tiden er å få tak i skikkelig skipsspiker. Disse er levert av Christiania spikerverk, men de har sluttet å produsere den i Norge, og kvaliteten på den vi får fra utlandet er fryktelig ujevn. Noen er skjeve, noen er vridde, noen er butte, og noen ser ut som de er ferdig tært.

Drevet vi surrer rundt hodet skal tette de ferdigborede hullene i huden slik at det ikke lekker inn i konstruksjonen.

Krumtappene måtte tas i dreiebenk, men vår egen benk er ikke stor nok, så vi tenkte vi skulle få låne en benk i nærheten, men den gang ei. Size matters! Vi måtte helt til Bergen for å fimme et firma som så seg istand til å gjøre det, ingen andre av de utallige vi kontaktet så seg i stand til å ta oppdraget. Utstyret finnes, men de er redde for å prøve seg! Vi hadde lyst å gjøre dette selv pga treninga, men må ha tilgang på utstyret. Det gikk akkurat å dreie nye flater til o-ringene på sidene av veivslyngene, men for å få plass til dette måtte vi gå løs på den gamle Sundt-benken med vinkelsliper. Den synger på siste verset nå, med seks tideler slark (før vinkelsliperen kom på besøk)- er uhyre tidkrevende å jobbe med slikt rask. Legg merke til vangene på bildet.