Vindauge i stålcasingen

Her kjem ei oppdatering frå lærling Torstein Rønning, om arbeidet i januar månad.

I stålcasingen på Fuglø skal det vere bysse, mannskapslugar og skipperlugar. Etter at vindauga kommer på plass er det berre innreiinga i byssa som manglar. Til saman er det fire vindauge, to inn til byssa og eitt i kvar lugar. Stålkarmane er laga av bøygd og sveisa stål, og inni skulle det lagast fire vindauge av eik, som skulle passe godt og kunne opnast.

Eg byrja med å måle opp stålramma som vindauga skulle stå i. Alle var i ulik storleik. Det var ikkje store skilnaden, men eg bestemde meg for å lage vindauga i ulik storleik òg. I Delebanken fann eg fram eit vindauge frå ein gamal båt for å sjå på dimensjonar og samanføyingar. Dimensjonen på vindaugsramma frå Delebanken var 3x4,5 cm, hadde fresa profil, og i slissen var profilen kontrakilt i topp- og bunnramma. Vi valde å gå ned til 2,8x4 cm for å sleppe inn meir lys, og ettersom vi ikkje har nokon bordfres blei det skarpare profil og handlaga sliss og tapp.

Alle mål vart skrivne opp i millimeter og flatane teikna med fas, for å sleppe vatnet. På innsida av karmen var det fresa eit spor til fôringa på 8x8 mm. Til vindaugsglaset rekna vi med 2 millimeter, og for å feste det skulle det brukast linoljekitt, og utanpå der ei trelist. Til saman 13 millimeter til falsen. Eg fann også ut kor stor klaring det skulle vere, både mellom ramme og karm, og karm og casing.

Så var det material. Eg var så heldig å få nytta ein gamal hudplank av eik, gitt til oss frå RS "Biskop Hvoslef". Alderen gjer at planken er stabil, eik har ein uvane med å slå seg mykje. Det var ikkje høve for at noko så presist som eit vindauge skulle slå seg for mykje. Vi var 3 mann som bar inn planken frå lageret. Den tunge eikeplanken hadde roteskader på oversida, eg trudde det var enden på visa. Men eika er ein hardhaus, og toler mykje vér. Rota hadde ikkje gått lengre enn 3-4 millimeter inn. Eg sagde opp så mykje eg trengde på overmål og la det inn i 'tørkerommet' vårt. Der skulle det få liggje og slå seg så vrang som det berre ville over helga.

Eg tok emna og høvla to av sidene plane og 90° på avrettaren.  Så sagde eg ut lekter med bordsaga. Deretter var det å sage ut falsen i karmen som vindaugsramma skulle stå i. Slissa til utfôringa lagde eg med ein overfres.

Alle emnene vart kappa i rett lengde. Fasen handhøvla eg, og så var det berre å felle det i hop. Ettersom det var ein fas (ei skråflate) med i biletet, kunne eg ikkje bruke bordsaga til slissinga. Så eg fikk god øving i bruk av tappjarn og bakksag.

Alt vart sett saman med messingskruver som vart forsenka og forborra. Messingskruvene bryt tvert av om du ikkje har gjort godt nok forarbeid i den harde eika. Eg skrudde dei eit stykke inn med maskin, og tok resten for hand.

Så var vindaugsramma komen for tur. Eg starta med avrettaren på alle emna, for så å gå på bordsaga.


Til endane gjorde eg ein jig til sirkelsaga.


Endeved-jigen fungerte særs godt. Det var berre å tappe ut tappen med eit tappjarn. Så var det berre å handhøvle fasen, for så å sette alt saman. Eg festa samanføyninga med 6 mm firkanta trenagle, òg av eik.

Vi hadde bestilt messing-hengslar for å setje ramma saman med karmen. Dei vart tappa inn og festa med messingskruver.

Glaset hadde vi bestilt ferdig utskore i riktig storleik. Det vart lagt oppå eit lag med linoljekitt, og eg masserte det inn i kitten for hand.

For å feste glaset brukte vi 10 mm eikelister, spikra fast i ramma med dykkertspiker.

Overflødig kitt vart fjerna.

No manglar berre monteringa på båten. Det kjem til å skje på eit seinare tidspunkt. Meir bilete kjem da.

Mannskap- og skipperlugar

Som lærling hjå NNFA fikk eg, Torstein Rønning, i oppgåve å skrive eit blogginnlegg på Fugløbloggen, så her kjem litt detaljert info om innreiinga i lugarane på Fuglø i veke 4 og 6, 2015.

Det ble bestemt at eg skulle føre material- og tidsbruk på prosjektet, samstundes som eg skulle lage arbeidsteikningar og generelt ha eit godt oversyn. Eg planla å bruke 4 timar på planlegginga, 60 timar på utføringa, og 2 timar til dokumentasjonen. Eg skulle arbeide med mannskapslugaren medan Endre Lund tok skipperlugaren.

Det var lite å basere seg på etter brannen som hadde hatt sitt utspring i byssa. Kolrestane fortal ikkje mykje om dimensjonar og utsjånad. Så Endre Lund ringde på førehand til den gamle skipparen på båten, Normann Nilsen, for å høyre korleis lugaren, byssa og skipperlugaren så ut.

Bilde av byssa frå etter brann

Det hadde allereie vorte laga dørk inne i byssa, og rommet var delt i 3. Mannskapslugaren var på 1,3 x 2,5 meter, og den eine halvmeteren gikk med til dør, så det var ikkje rare plassen å byggje køyeseng og nattbord på.Veggane har me dekt med TGV-panel, slik som det var. Opphavleg var det òg eit lag med Korea-panel/Kina-panel utanpå TGV'en, montert i ettertid. Dette tek me stilling til ved eit seinare høve.

Arbeidsområde, og TGV-panel.

Det skulle vere to smale køyer over kvarandre, med ei breidd på 60 cm, og ei lengd på 190 cm. I fotenden, mot døra, var det eit skott med ein avrunda hjørnestolpe. Vangane på kvar køye var rette, og med ei list som stikk ut 5 mm på utsida, og er slett på innsida. På hovudenden var det ein stolpe som vangane hang i, som gjekk opp til taket.

Under køyene var det 2 skuffer, ein til kvar gut. Dei var relativt store, og skulle romme det som skulle vere med ut på ein tur. Rundt skuffene og under vangen var det kledd med ståande TGV panel. Frå casingveggen og inn til senga var det eit nattbord. Dette skulle vere litt lågare enn vangen. Det skulle vere ståande TGV, med to små skuffer øvst og ei skapdør under. Alle frontane skulle dekkjast med Huntonit.  Til slutt skulle det vere ein slingrelist på toppen. Det var fleire år sidan Normann hadde vore i båten, og alle måla var teken ut av minne, så ein lyt ta dei med ei klype salt. Eg slo òg opp i Bådebygning-boka (Anders Dørge m.fl., 2002, Erhvervsskolernes Forlag, "Bådebygning") for tips og reglar, og målte opp lugaren på Kjartan, for å sjå korleis det var gjort der.

Eg byrja med å sette opp reisverket til senga. Posisjonen til hjørnestolpen vart bestemt og brukt som utgangspunkt for vidare arbeid. Dei fleste flatene sto i ein vinkel eller hadde svai, så det måtte brukast skjønn ved plassering.

Mot veggen vart det festa ei list som sengebotnen skulle liggje mot. Den vart skrudd med skruer som vart forsinka og skjult, for å tole vekta av ein eventuell diger kar. Ellers skulle det brukast spiker som festemiddel. Eg lagde ferdig skottet som var to lag TGV-panel, og skulle til å sette det opp før eg forsto at eg ikkje ville ha moglegheit til å få inn noko meir materiale om eg gjorde det. Så det vart tilpassa og sett tilside.

Undersida av øverkøya. Treplugger der skruvene gjekk inn.

Rundt sengebotnen og skuffene vart det bygd opp med lekter, og ein L-forma plank vart saga ut og plassert på kvar side av skuffa, som ho skulle gli på. På framenden av skuffa var det ei list, som skuffa måtta løftast over, for å hindre den i å flyge ut i rom sjø. Sengebotnen besto av 4 tverrliggjande lekter på 5x3 cm som kvilte mot ei list på båe sider, og over der langsliggjande rupanel.

Plass til skuffer

Vangane vart lagd ut av eit båtbord av furu, som vart kappa på to meter, og høvla 25 cm bredt og 2 cm tjukt. Vangane skulle fellast inn i hjørnestolpen på den eine sida, og stolpen på hi. Dei vart handhøvla fine, og ei eikelist, 3 cm brei og ein centimeter tjukk, vart skrudd fast med messingskruver. Så var det bare å kle att botnen av senga, og gjere det fint rundt skuffene. Så var senga ferdig.

Øverkøya

Nattbordet vart sett opp med lekter og rupanel som bordflate, alt festa i senga og veggen. Det vart laga plass til to små skuffer, og mot senga kledde eg innsida av skapet så det skulle bli fint. Skapdøra vart laga av panel spikra med krøkja spiker mot 2 lekter på baksida.

Til slutt laga eg 4 skuffer. Eg hadde måla frå skufferamma, og brukte disse til å lage skuffer som skulle passe fint. Sidene vart falsa saman, fort og enkelt gjort på bordsirkelsaga, og botnen som var 1 cm tjukk ble låst inne i eit frest spor. Botnen sto ein centimeter opp i skuffa for å gjere plass til hakket kor skuffa skulle stoppe mot lista i botn. Alt passa fint, Huntonitfront og handtak kjem i neste omgang.

Material til skuffer høvla til

Skuffene sagd opp og klar til senking og fresing

Klar til å skrues

Skottet i fotenden sett opp, og skuffane passa. Litt for liten plass til bildetagning med kamera uten fisheye

På Endre si side ble tilsvarande arbeid gjort. Han hadde berre ei enkeltseng, med fleire skuffar. Eit frittståande nattbord, med Huntonitplate på topp, som skal kunne foldast ut. På veggen atte i lugaren skal det vere ein benk med eit klesskap oppå. Ifølge Normann var det akkurat plass til rumpa på benken (25 cm brei), akkurat plass til ein kleshengar i skapet (55 cm djup) og akkurat så høg at han kunne ta på skorne mens han sat(45 cm høg).

Skipperlugar

Klesskap skipperlugar

No manglar berre nattbordet og alt av mahogny i skipperlugaren, og montering av huntonitplater på skuffene, så er alt av trearbeid ferdig.

Styrhuset løftet på plass

En milepæl i arbeidet med Fuglø er nådd, når vi nå har fått styrhuset plassert på galgedekket 8 år etter demonteringen. Nå begynner det unektelig å ligne båt. Arbeidene fortsetter med innredning i messe og maskinrom, og diverse teknisk utstyr er også under montering.

I grålysninga var det klart for løft. Forsvaret stilte som så ofte velvillig opp med det tunge utstyret.

Prosjektleder Endre styrer løftet på plass. Nå slipper folk å lure på hva slags båt som ligger til kai.

Vekta av det tomme skallet til styrhuset er målt til 1400 kg.

Finmåling og noe justering av gammelt mot nytt må til.

En siste justering før vi lar krana parkere.

Stroppene er løsnet og prosjektleder Endre er fornøyd.

Nå som de største løftene er utført, skal vi forhale tilbake til opplagskaia for vinteren. Der blir det også lettere å fortsette med å kle igjen åpninga mellom galgedekket og rekka.

Rominndelinga i casingen er ferdig. Alle skott er kledd med faspaneler. Himlinga må vente til styrhuset er ferdig boltet i dekk og bjelker. Deretter er det vinduer som skal produseres og innredninga rekonstrueres.

Karmen er på plass i inngangen.

Peder er ferdig med ombygginga av teakdør til messa. Finpuss og overflatebehandling gjenstår.

En hver ledig plass og mellomrom er bygd opp med skap og stuverom i maskinrommet.

Cederic og Torstein tar seg av den møysommelige oppbygginga av innredningen.

Tilførsel fra tankene begynner så smått og komme på plass.

Innredninger og påbegynte aluminiumsarbeider

Tredelen av galgedekket er ferdig lagt og dekket blir nå belagt med aluminium. Når dette er ferdigstilt er det stort sett klart for å sette på plass det gamle styrhuset. Inne i casing pågår arbeid med kledninger og nede i lasterom og maskinrom pågår oppbygging av skott og innredning.

Vi starter innlegget med et bilde fra demontering av styrhuset da vi startet Fugløprosjektet i 2006. Om ikke lenge er det bare å løfte på plass igjen.

Mekanikerene har jekket opp styrhuset for å skjære ren nerkanten av styrhuset. Her må vi regne med at det blir justeringer, siden alt er nytt med casing, bjelker og galgedekk. På bildet ser vi omrisset av den gamle bestikklugaren i aluminiumsdekket.

Alt det gamle innvendig i styrhuset ble rensket etter brannen i 2001. Vi har noe bildemateriale herfra som kan hjelpe oss med rekonstruksjonen. Det ser i alle fall ut til at mekanismen på de gamle skyvevinduene er inntakt.

Dekksplankene på galgedekket er ferdig lagt.

Formen på fronten på tredekket er skåret ut. Denne samsvarer imidlertid ikke med fronten på aluminiumstyrhuset som nesten er plan.

Kazic legger aluminiumsplater, "one-bar"-mønster på galgedekket.

I rommet er dørken lagt. her tilpasser lærling Torstein de siste bordene mot garneringen.

Dørken består av pløyde bord med dimensjon 38 x 125 mm. Dørken er felt rundt stolper for understøttelse av romluke, vinsj og mast. Masta skal stå på dekket, og er forøvrig den originale jaktemasta som er kortet ned.

Skottene mot maskinrommet begynner å komme på plass. Foran motor og hydraulikkpumpe blir det luke av aluminium.

Torstein har også jobben med å bygge opp innredningen i maskinrommet. Det er et puslespill, og innredningen er bygd opp og lappet på med diverse gjenbruksmaterialer over mange år. Noe lar seg benytte, men vi må lage mye nytt. Her har han rekonstruert skroget til arbeidsbenken for maskinisten.

Baksiden av en skapdør i maskinrommet har tydligvis kommet fra innredning i en gammel lugar.

Dørken er lagt innvendig i casingen som rommer messa og to lugarer. Vi frykter litt kondenseringen som vil oppstå på innsiden av stålet ved temperaturforskjeller. Vi vurderte ulike løsninger  for å motvirke dette, men usikkerheten med isolasjon gjorde at vi går for åpent rom mellom kledning og stålet slik det har vært. Vi satser på at en grundig overflatebehandling av stålet vil stå seg over tid.

Fra undersiden ser vi siden av casingen som står ned på bjelkene. Her er det en luftespalte, og så satser vi på at når vi drar igang Normoen så suger den ut kondensen fra skottene. Legg merke til at dørken i casingen er plan og er rettet opp med kiler på bjelkene.

Lekteverket for kledningen på skottene er under montering.

Her legger Cederic kledning av faspanel. Det ser vi at det har vært på gamle foto. I senere år har det ligget platekledning utenpå dette.

I følge tidligere eier Normann Nilsen lå det panel også oppunder galgedekket. Her er nedforinger montert. Det blir tett dialog med Normann framover. Det er svært lite dokumentasjon og gå ut fra ved oppbygging av innredningen. Men vi ser på den gamle casingen hvor de innvendige skottene var plassert.

Alt av dører, vinduer og innredning forøvrig gikk tapt i brannen. Her omarbeider Peder en gammel teakdør fra Delebanken.no til å passe til inngangen i messa.