God Jul til alle fra karene på Fuglø

Karene på Fuglø har tatt juleferie, og ønsker alle ei God Jul og et Godt Nyttår.

 

Spunningene i den gamle kjølen skal kopieres over på den nye kjølen.

Det er ei straks fire år siden dette bildet ble tatt. Da hadde vi begynt å skifte ut spantetømmer. Her skjærer Ivar hakk med motorsaga, før han går laus på det med skarvøksa.

Her slettes spantet med skarvøksa.

Så finslettes spantene med høvel.

Som vi så i forrige blogginnlegg stikker nytt spantetømmer inn under kjølsvinet. Her må det også tilpasses og få utskjært vågrenne slik at vann kan passere langs kjølen innvendig, etter at huden er kommet på.

 Siste rest av dekket er kommet på plass.

Bjørn lager karponer. Her bruker vi et proppebor i søyleboremaskinen. Emner til karponene er restved fra produksjonen ellers, men det skal være kantved og det er greit om en kan se vedretningen på emnenes sider fordi karponene skal settes inn med samme vedretninga som emnet som skal proppes.

Karponene sages av emnet på bandsaga.

Kantved, hvor en ser vedretninga.

Bjørn propper forsenkinga over spikerhodet.

Her har Bjørn plugget spiker- , og boltehull, og Endre har slettet huden.

Skandekket er også slettet.

Uke 48. 2011. Vi arbeider videre på Fuglø.

Etter lengre stans på Fuglø er vi nå igang igjen.

Hudnaglene kappes og huden skal klargjøres for driving.

Mekanikerne har laget flens til keising, og dekket ferdigstilles.

Siste resten av dekket legges.

Ole tilpasser sidekjølsvinene.

 Her er sidekjølsvinene kommet på plass.

(Foto: Arne Terje Sæther) Fuglø hadde voldsom kjølspreng - ca. 30 cm under midten. For å utbedre dette ble skroget sluppet ned på midten mens mest mulig langskips virke var vekke. Dekk, garnering, livholt og en del av huden var demontert.

Jekker ved lottet forut.

 Midtskips ble kjølen dratt ned mot slippvogna.

Jekkene mot endene er fjernet og lottene klosset oppunder mens jekken som dro kjølen ned fortsatt står montert. Etter at denne operasjonen var over, og kjølen rettet betraktelig, ble det meste av langskips virke montert - livholt, garnering, dekk og hud. Dette gjorde vi for å få mest mulig langskips styrke med skrogets "nye" form når skiftinga av kjølen skulle gjennomføres.

Nye kjølemner i gran ble innkjøpt og lagt i sjøvann i omlag et halvt år. Her er mål og notater er gjort for tilpasning av den nye kjølen. Den er i to stykker og lasket på midten.

Ivar og Joost arbeidet med tilpasninga - et nitidig og tankekrevende arbeide som de gjennomførte med stor presisjon.

Hele skroget understøttes og vekta tas bort fra selve kjølen. Skroget er stivt og sterkt ettersom så å si alt langskips virke er kommet på plass.

Så begynte fjerninga av den gamle kjølen. Denne ble delt foran lasken, sluppet ned og løftet mot bb side. Den aktre delen ble skiftet først, mens den fremre delen fortsatt lå på plass.

Den aktre delen av gammelkjølen ble dratt akterut.

Det nye akterstykket ble tredd inn på bb side forfra...

 

...og dratt akterut på en slisk innsmurt med grønnsåpe.

Deretter ble det nye kjølemnet tilpasset stilken, og løftet oppunder resten av tømmeret for så å stemples av med klosser.  

 Så var det tid for å ta ut den andre delen av kjølen. Klossene fjernes og jekkene slippes ned.

Denne ble også løftet til bb...

  ...og dratt ut med traktor forbi stevnen.

 

Ei blanding av nytt og gammelt spantetømmer. Midt i bildet vises den nye akterenden av kjølen.

 

Kjølemnet forut trees inn. På forhånd er det lagt en slisk slik at det kan gli på plass.

Emnet ble først løftet med traktor, og så dratt og presset på plass.

Her tilpasses skjøten mellom kjøl og stevn. 

Skråflata blir tight og fin når emnet jekkes opp mot spantetømmeret.

Kjøllasken med lås. Nå gjenstår litt klossing mellom kjølen og spantetømmeret, bolting og tilpasning av spunning. Så skal de siste hudplankene på plass. Kjølsko i stål kommer etterhvert.

Uke 13

Arbeidet på Fuglø er avsluttet inntil videre, men en god del er gjort på båten. Før vi gikk i gang med legginga av dekk, fikk flere av dekksbjelkene en del småreparasjoner, bjelkelaget ble rettet av, og hakaplank lagt, og lukekravell fikset. Deretter ble omlag 250 meter dekk lagt, og kun området rundt styrhuset står igjen.

Katja jobber med sletting av bjelkelag. Enkelte steder måtte bjelkene forhøyes ved å lime ekstra ved oppå bjelkene

Reier brukes under avretting. På bildet ser en at springet i båten er kommet tilbake.

Hakaplanken ved baugen på bb side er lagt. Katja jobbet på bb side, og Ole på sb. Vi ser også en del av reparasjonene i bjelkelaget.

 

Hakaplankene strekker seg mot endene av fartøyet. Rundt midtskips finner en gjerne en plank tilpasset kurven i skandekket, men som ikke har hakk for felling til dekksplanker - denne kaller vi randplank.

  

Øverst i bildet ser vi randplanken ut mot skandekket. Tilstøtende plank er en hakaplank i og med at neste dekksplank må hakes inn mot den. 

Hakkene i hakaplanken tilpasses etterhvert som nye dekksplanker kommer til.

Styrbord side er lagt. Ole, som tok fagbrev som båtbygger på Fuglø i høst, har gjort fint arbeid.

Intensjonen med denne utformingen er at endene på dekksplankene skal kunne motstå kreftene ved driving. Dersom dekksplankene var spisset langs buen i skutsiden hadde disse blitt for veike. Løsninger hvor dekksplankene er formet etter buen finner vi gjerne også i tredekk, men da er det gjerne snakk om dekk hvor en bruker andre tetningsmidler enn driving med bek eller kitt.

Skjøteplanen for dekket henger mellom 5.te og 6.te rekkestøtte sb side. Denne beskriver hvor omskjøtene skal legges. Det er regler for hvor nært slike kan være i forhold til hverandre. En skjøt på nabodekksplanken skal være tre bjelker unna, dersom det er en planke mellom skal skjøten være to bjelker unna, om det er to planker mellom kan skjøten være på nabobjelken, det bør være tre planker mellom to skjøter på samme bjelke. Det er ikke alltid det lar seg gjøre å følge disse reglene mht. plankelengder etc. -  da må man vurdere hva som er optimalt i forhold til situasjonen. Reglene er nevnt i veritas for hud, men brukes på dekk også. På bildet over kan man se både riktig omskjøting og kompromisser.

 Skjøteplanen.

Sb side er ferdig så langt, og bb påbegynt. Lukekravellen har også blitt utbedret.

Hele fordekket ferdig.

På bildet ser vi alle delene i skandekket. Ytterst den øvre hudplanken, - denne kalles malgang sørpå, mens vi kaller den skandekksplank her oppe. Dernest kommer rekkestøttene med fyllstykkene mellom, så er det reim og til slutt drivreim. På større trefartøy er det gjerne behov for et solid skandekk slik som her på Fuglø. Reima er omlag 4,5" høy, og 4" bred. Innfor denne ligger altså drivreima som er omlag 5" høy, og 4" bred. Drivreima er felt ned i, og boltet fast i bjelkelaget. Dette for å kunne motstå kreftene tverrskips ved drivinga. Dekket er lagt med plank på 2,5" x 4,5", og således tynnere enn skandekket. Dette gjør at skandekksboltene kan settes slik at de er tilgjengelige fra innsiden - over dekket. Skandekksboltene går gjennom hele skandekket, og det at de er tilgjengelige gjør fremtidige reparasjoner i skandekket til en enklere affære, feks. utskifting av rekkestøtter, fyllstykker eller skandekksplank. På fartøy hvor skandedekket er i samme høyde som dekket må man gjerne demontere deler av dekket for å komme til boltene.

I og med at skandekket er et par tommer høyere enn dekket, dannes det områder hvor vann kan bli stående. På Fuglø var dette løst ved å legge drensrør i kobber som var satt gjennom reimene og skutsida.

Drensrørene var felt ned i dekket og spikret behørig.

Drensrør. Her kommer de ut gjennom skandekksplanken.

Dekket rundt styrhuset er ennå ikke ferdigstilt.

Deformering og siging gjorde det nødvendig å utbedre den gamle sargen i hekken. Her tilpasses nye stykker som limes til de de gamle.

Sargen slik den ser ut nå.