Uke 13

Arbeidet på Fuglø er avsluttet inntil videre, men en god del er gjort på båten. Før vi gikk i gang med legginga av dekk, fikk flere av dekksbjelkene en del småreparasjoner, bjelkelaget ble rettet av, og hakaplank lagt, og lukekravell fikset. Deretter ble omlag 250 meter dekk lagt, og kun området rundt styrhuset står igjen.
Katja jobber med sletting av bjelkelag. Enkelte steder måtte bjelkene forhøyes ved å lime ekstra ved oppå bjelkene
Reier brukes under avretting. På bildet ser en at springet i båten er kommet tilbake.
Hakaplanken ved baugen på bb side er lagt. Katja jobbet på bb side, og Ole på sb. Vi ser også en del av reparasjonene i bjelkelaget.
Hakaplankene strekker seg mot endene av fartøyet. Rundt midtskips finner en gjerne en plank tilpasset kurven i skandekket, men som ikke har hakk for felling til dekksplanker - denne kaller vi randplank.
  
Øverst i bildet ser vi randplanken ut mot skandekket. Tilstøtende plank er en hakaplank i og med at neste dekksplank må hakes inn mot den. 
Hakkene i hakaplanken tilpasses etterhvert som nye dekksplanker kommer til.
Styrbord side er lagt. Ole, som tok fagbrev som båtbygger på Fuglø i høst, har gjort fint arbeid.
Intensjonen med denne utformingen er at endene på dekksplankene skal kunne motstå kreftene ved driving. Dersom dekksplankene var spisset langs buen i skutsiden hadde disse blitt for veike. Løsninger hvor dekksplankene er formet etter buen finner vi gjerne også i tredekk, men da er det gjerne snakk om dekk hvor en bruker andre tetningsmidler enn driving med bek eller kitt.
Skjøteplanen for dekket henger mellom 5.te og 6.te rekkestøtte sb side. Denne beskriver hvor omskjøtene skal legges. Det er regler for hvor nært slike kan være i forhold til hverandre. En skjøt på nabodekksplanken skal være tre bjelker unna, dersom det er en planke mellom skal skjøten være to bjelker unna, om det er to planker mellom kan skjøten være på nabobjelken, det bør være tre planker mellom to skjøter på samme bjelke. Det er ikke alltid det lar seg gjøre å følge disse reglene mht. plankelengder etc. -  da må man vurdere hva som er optimalt i forhold til situasjonen. Reglene er nevnt i veritas for hud, men brukes på dekk også. På bildet over kan man se både riktig omskjøting og kompromisser.
 Skjøteplanen.
Sb side er ferdig så langt, og bb påbegynt. Lukekravellen har også blitt utbedret.
Hele fordekket ferdig.
På bildet ser vi alle delene i skandekket. Ytterst den øvre hudplanken, - denne kalles malgang sørpå, mens vi kaller den skandekksplank her oppe. Dernest kommer rekkestøttene med fyllstykkene mellom, så er det reim og til slutt drivreim. På større trefartøy er det gjerne behov for et solid skandekk slik som her på Fuglø. Reima er omlag 4,5" høy, og 4" bred. Innfor denne ligger altså drivreima som er omlag 5" høy, og 4" bred. Drivreima er felt ned i, og boltet fast i bjelkelaget. Dette for å kunne motstå kreftene tverrskips ved drivinga. Dekket er lagt med plank på 2,5" x 4,5", og således tynnere enn skandekket. Dette gjør at skandekksboltene kan settes slik at de er tilgjengelige fra innsiden - over dekket. Skandekksboltene går gjennom hele skandekket, og det at de er tilgjengelige gjør fremtidige reparasjoner i skandekket til en enklere affære, feks. utskifting av rekkestøtter, fyllstykker eller skandekksplank. På fartøy hvor skandedekket er i samme høyde som dekket må man gjerne demontere deler av dekket for å komme til boltene.
I og med at skandekket er et par tommer høyere enn dekket, dannes det områder hvor vann kan bli stående. På Fuglø var dette løst ved å legge drensrør i kobber som var satt gjennom reimene og skutsida.
Drensrørene var felt ned i dekket og spikret behørig.
Drensrør. Her kommer de ut gjennom skandekksplanken.
Dekket rundt styrhuset er ennå ikke ferdigstilt.
Deformering og siging gjorde det nødvendig å utbedre den gamle sargen i hekken. Her tilpasses nye stykker som limes til de de gamle.
Sargen slik den ser ut nå.