Fuglø

Nytt år på Fuglø.

2012-01-17T15:34:00.000+01:00

Det går stadig fremover på Fuglø. Om ikke lenge er skroget ferdig planket, og arbeidet med driving av første tråd er allerede i gang. Her er flere kilometer som skal drives, og ei bekymring som rår er om vi klarer å få dette gjennomført uten belastningsskader. Vi prøver å holde fokus på teknikk og rullering slik at det skal gå mest mulig smertefritt.

Spunninga på den nye kjølen er hugget. Noe tilpasning gjenstår.

Bjørn rensker nater i gammel hud.

I natet mellom gammel og ny hud ser vi drevet som er satt i løkker med settjernet. Settjernet har ei ganske tynn, sløv egg som drar drevgarnet inn i natet uten å kutte det. I natene over er drevet slått inn med rabattjernet. I nerkant av bildet kan en så vidt skimte Ole mens han sletter huden inn mot stilken.

Her er første tråden satt og rabattert. Naglen under går gjennom hud, tømmer og garnering, og er festet med kile på innsiden. Når drivinga er ferdig skal en eikedøytel, - en firkantet kile, slås inni midten av naglen fra utsiden for å låse den fast. Dette gjøres etter drivinga for å unngå at plankene sprekker.

Fuglø-skroget er nokså konvekst helt til spunninga i forskipet, mens det fra motoren og akterover smalner betraktelig inn mot stilken. Mye bæring forut gjør oss litt spent på hvordan trimmen blir med en 8 tonns Normo ombord.

God Jul til alle fra karene på Fuglø

2011-12-22T12:37:00.002+01:00

Karene på Fuglø har tatt juleferie, og ønsker alle ei God Jul og et Godt Nyttår.

Spunningene i den gamle kjølen skal kopieres over på den nye kjølen.

Det er ei straks fire år siden dette bildet ble tatt. Da hadde vi begynt å skifte ut spantetømmer. Her skjærer Ivar hakk med motorsaga, før han går laus på det med skarvøksa.

Her slettes spantet med skarvøksa.

Så finslettes spantene med høvel.

Som vi så i forrige blogginnlegg stikker nytt spantetømmer inn under kjølsvinet. Her må det også tilpasses og få utskjært vågrenne slik at vann kan passere langs kjølen innvendig, etter at huden er kommet på.

Siste rest av dekket er kommet på plass.

Bjørn lager karponer. Her bruker vi et proppebor i søyleboremaskinen. Emner til karponene er restved fra produksjonen ellers, men det skal være kantved og det er greit om en kan se vedretningen på emnenes sider fordi karponene skal settes inn med samme vedretninga som emnet som skal proppes.

Karponene sages av emnet på bandsaga.

Kantved, hvor en ser vedretninga.

Bjørn propper forsenkinga over spikerhodet.

Her har Bjørn plugget spiker- , og boltehull, og Endre har slettet huden.

Skandekket er også slettet.

Uke 48. 2011. Vi arbeider videre på Fuglø.

2011-11-24T15:53:00.002+01:00

Etter lengre stans på Fuglø er vi nå igang igjen.

Hudnaglene kappes og huden skal klargjøres for driving.

Mekanikerne har laget flens til keising, og dekket ferdigstilles.

Siste resten av dekket legges.

Ole tilpasser sidekjølsvinene.

Her er sidekjølsvinene kommet på plass.

(Foto: Arne Terje Sæther) Fuglø hadde voldsom kjølspreng - ca. 30 cm under midten. For å utbedre dette ble skroget sluppet ned på midten mens mest mulig langskips virke var vekke. Dekk, garnering, livholt og en del av huden var demontert.

Jekker ved lottet forut.

Midtskips ble kjølen dratt ned mot slippvogna.

Jekkene mot endene er fjernet og lottene klosset oppunder mens jekken som dro kjølen ned fortsatt står montert. Etter at denne operasjonen var over, og kjølen rettet betraktelig, ble det meste av langskips virke montert - livholt, garnering, dekk og hud. Dette gjorde vi for å få mest mulig langskips styrke med skrogets "nye" form når skiftinga av kjølen skulle gjennomføres.

Nye kjølemner i gran ble innkjøpt og lagt i sjøvann i omlag et halvt år. Her er mål og notater er gjort for tilpasning av den nye kjølen. Den er i to stykker og lasket på midten.

Ivar og Joost arbeidet med tilpasninga - et nitidig og tankekrevende arbeide som de gjennomførte med stor presisjon.

Hele skroget understøttes og vekta tas bort fra selve kjølen. Skroget er stivt og sterkt ettersom så å si alt langskips virke er kommet på plass.

Så begynte fjerninga av den gamle kjølen. Denne ble delt foran lasken, sluppet ned og løftet mot bb side. Den aktre delen ble skiftet først, mens den fremre delen fortsatt lå på plass.

Den aktre delen av gammelkjølen ble dratt akterut.

Det nye akterstykket ble tredd inn på bb side forfra...

...og dratt akterut på en slisk innsmurt med grønnsåpe.

Deretter ble det nye kjølemnet tilpasset stilken, og løftet oppunder resten av tømmeret for så å stemples av med klosser.

Så var det tid for å ta ut den andre delen av kjølen. Klossene fjernes og jekkene slippes ned.

Denne ble også løftet til bb...

...og dratt ut med traktor forbi stevnen.

Ei blanding av nytt og gammelt spantetømmer. Midt i bildet vises den nye akterenden av kjølen.

Kjølemnet forut trees inn. På forhånd er det lagt en slisk slik at det kan gli på plass.

Emnet ble først løftet med traktor, og så dratt og presset på plass.

Her tilpasses skjøten mellom kjøl og stevn.

Skråflata blir tight og fin når emnet jekkes opp mot spantetømmeret.

Kjøllasken med lås. Nå gjenstår litt klossing mellom kjølen og spantetømmeret, bolting og tilpasning av spunning. Så skal de siste hudplankene på plass. Kjølsko i stål kommer etterhvert.

Uke 13

2011-05-05T11:13:00.007+02:00

Arbeidet på Fuglø er avsluttet inntil videre, men en god del er gjort på båten. Før vi gikk i gang med legginga av dekk, fikk flere av dekksbjelkene en del småreparasjoner, bjelkelaget ble rettet av, og hakaplank lagt, og lukekravell fikset. Deretter ble omlag 250 meter dekk lagt, og kun området rundt styrhuset står igjen.

Katja jobber med sletting av bjelkelag. Enkelte steder måtte bjelkene forhøyes ved å lime ekstra ved oppå bjelkene

Reier brukes under avretting. På bildet ser en at springet i båten er kommet tilbake.

Hakaplanken ved baugen på bb side er lagt. Katja jobbet på bb side, og Ole på sb. Vi ser også en del av reparasjonene i bjelkelaget.

Hakaplankene strekker seg mot endene av fartøyet. Rundt midtskips finner en gjerne en plank tilpasset kurven i skandekket, men som ikke har hakk for felling til dekksplanker - denne kaller vi randplank.

Øverst i bildet ser vi randplanken ut mot skandekket. Tilstøtende plank er en hakaplank i og med at neste dekksplank må hakes inn mot den.

Hakkene i hakaplanken tilpasses etterhvert som nye dekksplanker kommer til.

Styrbord side er lagt. Ole, som tok fagbrev som båtbygger på Fuglø i høst, har gjort fint arbeid.

Intensjonen med denne utformingen er at endene på dekksplankene skal kunne motstå kreftene ved driving. Dersom dekksplankene var spisset langs buen i skutsiden hadde disse blitt for veike. Løsninger hvor dekksplankene er formet etter buen finner vi gjerne også i tredekk, men da er det gjerne snakk om dekk hvor en bruker andre tetningsmidler enn driving med bek eller kitt.

Skjøteplanen for dekket henger mellom 5.te og 6.te rekkestøtte sb side. Denne beskriver hvor omskjøtene skal legges. Det er regler for hvor nært slike kan være i forhold til hverandre. En skjøt på nabodekksplanken skal være tre bjelker unna, dersom det er en planke mellom skal skjøten være to bjelker unna, om det er to planker mellom kan skjøten være på nabobjelken, det bør være tre planker mellom to skjøter på samme bjelke. Det er ikke alltid det lar seg gjøre å følge disse reglene mht. plankelengder etc. - da må man vurdere hva som er optimalt i forhold til situasjonen. Reglene er nevnt i veritas for hud, men brukes på dekk også. På bildet over kan man se både riktig omskjøting og kompromisser.

Skjøteplanen.

Sb side er ferdig så langt, og bb påbegynt. Lukekravellen har også blitt utbedret.

Hele fordekket ferdig.

På bildet ser vi alle delene i skandekket. Ytterst den øvre hudplanken, - denne kalles malgang sørpå, mens vi kaller den skandekksplank her oppe. Dernest kommer rekkestøttene med fyllstykkene mellom, så er det reim og til slutt drivreim. På større trefartøy er det gjerne behov for et solid skandekk slik som her på Fuglø. Reima er omlag 4,5" høy, og 4" bred. Innfor denne ligger altså drivreima som er omlag 5" høy, og 4" bred. Drivreima er felt ned i, og boltet fast i bjelkelaget. Dette for å kunne motstå kreftene tverrskips ved drivinga. Dekket er lagt med plank på 2,5" x 4,5", og således tynnere enn skandekket. Dette gjør at skandekksboltene kan settes slik at de er tilgjengelige fra innsiden - over dekket. Skandekksboltene går gjennom hele skandekket, og det at de er tilgjengelige gjør fremtidige reparasjoner i skandekket til en enklere affære, feks. utskifting av rekkestøtter, fyllstykker eller skandekksplank. På fartøy hvor skandedekket er i samme høyde som dekket må man gjerne demontere deler av dekket for å komme til boltene.

I og med at skandekket er et par tommer høyere enn dekket, dannes det områder hvor vann kan bli stående. På Fuglø var dette løst ved å legge drensrør i kobber som var satt gjennom reimene og skutsida.

Drensrørene var felt ned i dekket og spikret behørig.

Drensrør. Her kommer de ut gjennom skandekksplanken.

Dekket rundt styrhuset er ennå ikke ferdigstilt.

Deformering og siging gjorde det nødvendig å utbedre den gamle sargen i hekken. Her tilpasses nye stykker som limes til de de gamle.

Sargen slik den ser ut nå.

Uke 10.

2011-03-09T12:36:00.005+01:00

Hakaplank. Endene på planken felt mot hakaplanken . Legger dekk-2 1/2" plank.

Uke 1

2011-01-19T12:18:00.006+01:00

Arbeidet med dekket har begynt, og vi satte opp et stillas under slik at vi kan komme til å reparere og rette av dekksbjelkene slik at vi får et jevnt underlag for dekksplankene. Det gjenstår en del råte øverst på noen bjelker. De fleste bjelkene har en tykkelse på 17-18cm, men på flere av dem er de to øverste cm ganske porøs, så der limer vi på et nytt lag. Høyden på bjelkene stemmer heller ikke helt etter at kjølspreng og spring ble rettet. Fuglø var meget oppseilt, og hadde en kjølspreng på omlag 30 cm.

Et stillas å stå på, og godt lys letter arbeidet.

Uke 49

2010-12-08T08:47:00.023+01:00

Den gamle garneringen måtte fjernes for å komme til, og se omfanget av hva som måtte skiftes. Deter nå lagt inn ny garnering, og alle trenaglene kan slås inn, - ca 2500 stykker. Omlag 200 støtbolter klinkes..Naglene blir laget åttekantet og konisk, og slås i fra utsiden til de stopper og står godt, før de blir årettet(kilet) på innsiden. Etter at huden er drevet slås en eikedøytel inn på utsiden for utvide hodet og tette gap mellom naggel og hudplank, grunnen til at det gjøres etter drivinga er for å unngå at hudplankene sprekker av presset fra døytelen. Det er viktig at trenaglene er tørre når de blir laget slik at skroget tettes når det trutner.

Litt om arbeidet med garneringa

2010-11-12T09:00:00.002+01:00

I januar 2007 var garneringa fjernet. Denne ble revet i sin helhet. Dette for å få en fullstendig oversikt over tilstanden på spantene. Garneringa var råtten og veldig dårlig framme både på styrbord og babord fra stevn og 2-3meter bakover. På styrbord var det i tillegg mange korte ender og helt klart et behov for utbytting i forhold til en mer gjennomtenkt støtplan. Videre var tilstanden varierende. Livholtene var forskjellig på de to sidene. På babord side var det 4-5 planker 2” under reviseen deretter tre 3” planker, videre fem 4” og nederst tre 2”. Dette varierte en del både i antall og tykkelse. Noen plasser på 4” og 3” delene av livholtet var endene lasket sammen 2”+2” eller 2”+1”. Disse laskingene gikk over flere spant.

Styrbord hadde 2” garnering hele veien, men i slaget var det tre 2” planker spikret til garneringa som utgjorde livholtet. Det vil si 2”+2” livholt. Den totale bredden på disse var 49cm hele veien. På ingen av sidene gikk livholtene helt til stevn. Store deler av disse var heller dårlig festet. 4” livholtene var så å si kun spikret med 7” skipsspiker til spantene. 4” livholtene er forøvrig i gran.
Det er tydelig å se at mesteparten av garneringa har vært skiftet. De 2 nederste plankene på hver side ser ut til å være av eldre dato. Disse er kun naglet og ikke spikret. Det virket forøvrig som om det var veldig lite styrke i store deler av den garneringa som i utgangspunktet ser bra ut. All garnering i hekken er fra 50-tallet da Fuglø ble ombygd til kutter. I dette området er plankene stort sett veldig bra, men det ble besluttet å rive disse også for å få full oversikt over spantene og hekken. Garneringa går inn under motorfundamentet. Dette er fordi Fuglø opprinnelig ble bygd uten motor og fundamentet ble satt inn etter garneringa. Det kan bety at disse plankene er av gammel dato.
Mye av trenaglene var dårlige. Spesielt i de lavere partier. Dette har nok også en sammenheng med alderen på naglene. Siden vi har en del dokumentasjon på reparasjoner og utbedringer som er gjort siden 50-tallet har vi en viss oversikt over alderen på deler av garneringa.
All garnering ligger med margen inn eller er margplank.

Uke 45

2010-11-11T15:22:00.017+01:00

Vi holder enda på med garneringa, og i løpet av dagen i dag (11.11.10) når vi en aldri så liten milepæl -vi blir ferdige med all garnering over livholtene. Vi har fått ny båtbygger med på laget. Hun heter Katja og er fra Tyskland. På videoen nedenfor monteres en av hennes første garneringsplanker, og den passet alldeles utmerket.

Uke 43

2010-11-01T09:30:00.002+01:00

Nå er garneringa begynt å komme på plass. Her er en ny plank på vei inn.

Planken tvinges på plass

Vi bruker hydrauliske jekker for å lette arbeidet.

Planken passer fint, men er ikke helt på plass ennå.

Noen kakk i enden må til...

... så er den der den skal være.

Så skal det bores hull for spiker, og planken spikres fast.

Omlag 250 støtbolter er under produksjon.

En jigg er laget for å holde bolten mens den kaldklinkes.

Lufthammeren er effektiv, og sparer oss mye tid og krefter.

Støtboltene skal holde inne plankeendene i huden. Et hull bores gjennom hud, spant og garnering, og forsenkes for skive og hode. Bolten slås inn og klinkes med skive på innsiden av garneringa. Hullet på utsiden forsynes med karpon.

Uke 38.

2010-09-22T17:02:00.003+02:00

Ting går tilsynelatende sakte på Fuglø, men det er utrolig mye arbeid som skal gjøres. Det er vanskelig å se progresjonen fra dag til dag, men det går fremover - sakte men sikkert. Det har derfor vært lite aktivitet på bloggen her i det siste, - men nå er vi i ferd med å nå en milepæl. Den siste planken på huden i denne omgang legges denne uka. Vi venter med de to siste plankene ved kjølen til garneringa er lagt og kjølen er skiftet.

Jay spikrer en av de siste plankene i denne omgangen.

Dorhammeren brukes for å få spikern helt inn i ei forhåndsboret forsenkning. Senere plugges hullet med en karpon.

Hudinga på styrbordsida er ferdig inntil videre

Her borer Jay hull gjennom ny hud via de gamle naglehullene i spantene. Ole har begynt forberedelsene til å legge ny garnering. Her planlegges plankeløpet ved hjelp av reier.

Arbeidet med huden er på langt nær ferdig. Når garneringa er lagt skal hundrevis av naglehull bores opp gjennom garneringa, nagler settes i med åretter på innsida og døytler på utsiden. Så skal huden grovslettes. Så skal omlag en kilometer med nater drives, - så skal omlag en kilometer ned nater drives på nytt, - så skal det drives enda en gang... Noen tommelfingerregler her er 1 mm hud per fot båtlengde. Fuglø er 78,5 fot, hvilket tilsier hud på 3 tommer tykkelse. 3 tommer tykk hud tilsier at tre tråder skal drives inn - 1 tråd per tomme hudtykkelse. Drivinga foregår ved at en først setter drevgarnet inn i natet i løkker med et settjern, så slås det inn i en eller to omganger (alt etter teknikk) ved hjelp av et rabattjern. "Egga" på settjernet er tynn og flat som en veldig sløv kniv, mens rabbatjernet har spor i "egga" som presser inn, og jevner tråden i natet. Når drivinga er ferdig finslettes huden ved behov og natene bekes, skrapes og kittes. Deretter er det overflatebehandling.

Vi venter med skiftinga av kjølen til hud og garnering er ferdig for å ha optimal langskips styrke mens arbeidet med kjølen pågår.

Lukten av Epler - "teaser"

2010-08-10T12:55:00.000+02:00

Uke 31.

2010-08-06T16:56:00.010+02:00

Etter to års arbeid er nå Normoen klar for første prøvekjøring. Den har vært plukket helt ned i atomer, pusset, malt og fikset før den ble satt sammen igjen. En stor dag!

Uke 27.

2010-07-09T10:16:00.001+02:00

Monteringa av Normoen er i full gang, men stadige forsinkelser oppstår. Arbeidet med motoren har foregått over så lang tid at mekanikerene ikke lenger husker hvordan ting var satt sammen/fungerte. Da er det bra vi har masse bilder og notater å gå tilbake til. Instruksjonsboka for motoren har også vært til stor hjelp, men denne er litt upresis på noen områder.

Når man feks vet at lageret i midten av koblingsklokka må ha smøring fra et eller annet sted, mens verkstedshåndboka er uklar på dette, og ting virker litt ulogiske ellers - da blir det gjerne litt diskusjoner og sjekking for å være sikker på at det blir rett. Smøringa her kom fra senter på denne akslingen, og er hydraulikkolje fra koblinga.

Ellers er det klargjøring for monteringa. Her er det banket pakninger, og kobberpakninger til banjoniplene på oljereturene fra veivhuset, er glødet

Karene skøyer med at stativet ser ut som sittebenken i en utedass.

Smørekanaler for fett er presset fulle.

Omstyringshuset er flidd og stelt

Veivakslingen er montert og lagt i

Huset for omstyringshydraulikken og koblingsklokka skal på nå, - så er det å begynne å stable sylindre.

Uke 26.

2010-07-02T14:04:00.007+02:00

Da er veivdelene ankommet - spennende!

Ser rimelig greit ut så langt.

Det er tatt av 0,7 mm. på de to tappene som ble sendt til avretting. Opprinnelig var de 179,98mm, nå er den ene179,29 mm, og den andre 179,28 mm.

To av veivslyngene ble sendt til avretting.

For å komme til med dreieutstyret har de gått løs på foringene med vinkelsliper. Dette var ikke etter våre spesifikasjoner.

Enkelte plasser har slipeskiva tatt borti tappen med feil rotasjonsretning, - dvs. at den kan ha dratt gods fra tappen og inn på foringa. Faren her er at vi kan få rivninger i presspasninga ved demontering.

Her har de gjort det skikkelig.

Noen småfeil i dreiinga.

"Det er makt i de foldede hender!". Sporene er ikke fra sleggeslagene i videoen som viste demonteringa!

Kazimierz holder på å lage jigg for å montere veiva sammen. Denne skal gi riktig vinkel mellom veivslyngene på veiva. På bildet ser vi også de tynne overskålene hvor vi har støpt lagermetall i fire av dem, - neste steg er å dreie ut disse. Normoen har ikke underskåler, - i veivlagerdekslene er det spor for filtplater som skal hjelpe til å holde en jevn oljefilm på krumtappen samt rense oljen.

Det har vist seg at lagerskålene ikke er helt runde, og dette røret skal bli en jigg for å hjelpe til med avrettinga under dreiinga.

Uke 25.

2010-06-22T15:07:00.005+02:00

Under rivinga av hudplankene som er innfestet i overkant av hylsetømmeret, oppdaget vi at plank var stivet opp med tverrgående bolter - sannsynligvis for å unngå sprekking, siden det er veldig stor tvist i disse plankene.

Vi kopierte denne løsninga, og etter at boltene var på plass, ble planken stimet i over to og en halv time før montering.

Vridninga, eller tvisten i denne planken er på 50 grader de to første metrene.

For å klare denne vridninga, ble planken laget av et 80 mm. tykt emne som ble formet etter samme prinsippet som hogne halser i småbåter. I overkant, mot stilken er planken tynnet 25 mm på yttersiden og 25 mm. i underkant på innsiden. Planken er 55 mm. tykk mot stilken, og denne gradvise tynninga er fordelt over 2 meter fra stilken og fremover før den når sin fulle tykkelse på 68 mm. Totalt er planken 7 meter og har ei vridning på 71 grader.

Vi har vært litt misfornøyde med mengden og typen kvist i materialene vi har fått til hud på Fuglø. Kvaliteten har vært ujevn, og beror selvfølgelig på hva sagbrukene får levert fra sine leverandører. Dette partiet fra Sætheråsen sagbruk i Harstad, som den her omtalte planken stammer fra, var imidlertid helt fantastisk. Feit fin malmved!

Uke 24.

2010-06-18T11:52:00.001+02:00

Hudinga er nå kommet veldig langt, og det begynner å nærme seg kjølen. Hudplanker inn mot stilken er lagt, disse er ganske krevende ettersom det er stor vridning på dem.

Oljekjøleren til omstyringshydraulikken på Normoen var så dårlig og tynn i godset at vi valgte å kopiere den. Den originale var av støpegods, men den nye er sveist i hop.

Bortsett fra støpekanten på den originale, er den nye klin lik.

Vi har sendte veivslyngene til et firma i Bergen. Vi håper de tar fatt på arbeidet med dem slik at vi kan ha motoren oppmontert og i gang for besøkende under Kystens landsstevne, som i år arrangeres her i Gratangen 15 - 18. juli. Vi krysser fingrene, og håper de leverer raskt.

Uke 23.

2010-06-18T11:32:00.000+02:00

Tips: Et verkøy vi har begynt å bruke i det siste for å klemme på plass hudplanker, er denne pumpe-jekken med 4 tonns kraft. Den har vist seg å være veldig hendig og lett å jobbe med. Lengden på stangen kan byttes ut til forskjellige lengder etter hva som passer, Selges som bilrekvisita og er ikke noe dyre greier.

Uke 20-22

2010-06-04T16:39:00.004+02:00

Hudinga pågår fortsatt. Et av de største problemene for tiden er å få tak i skikkelig skipsspiker. Disse er levert av Christiania spikerverk, men de har sluttet å produsere den i Norge, og kvaliteten på den vi får fra utlandet er fryktelig ujevn. Noen er skjeve, noen er vridde, noen er butte, og noen ser ut som de er ferdig tært.

Drevet vi surrer rundt hodet skal tette de ferdigborede hullene i huden slik at det ikke lekker inn i konstruksjonen.

Krumtappene måtte tas i dreiebenk, men vår egen benk er ikke stor nok, så vi tenkte vi skulle få låne en benk i nærheten, men den gang ei. Size matters! Vi måtte helt til Bergen for å fimme et firma som så seg istand til å gjøre det, ingen andre av de utallige vi kontaktet så seg i stand til å ta oppdraget. Utstyret finnes, men de er redde for å prøve seg! Vi hadde lyst å gjøre dette selv pga treninga, men må ha tilgang på utstyret. Det gikk akkurat å dreie nye flater til o-ringene på sidene av veivslyngene, men for å få plass til dette måtte vi gå løs på den gamle Sundt-benken med vinkelsliper. Den synger på siste verset nå, med seks tideler slark (før vinkelsliperen kom på besøk)- er uhyre tidkrevende å jobbe med slikt rask. Legg merke til vangene på bildet.

Uke 19.

2010-05-20T17:49:00.015+02:00

Vi driver enda med huding på Fuglø. Her er en videosnutt fra montering av ny planke midtskips.

Uke 18

2010-05-07T14:26:00.011+02:00

Denne uken har vi begynt å skifte lager på veiva. Lagrene krympes på veivtappene. Et kar er laget, og et lager er lagt nedi. Deretter fylles karet til lageret dekkes med den samme typen motorolje som tenkes brukt i Normoen. det hele varmes opp under omrøring til oljen holder en jevn temperatur på 95-100 grader C. Vi lar det stå ei lita stund på denne temperaturen til vi er sikker på at hele lageret holder jevn temperatur. Når ny olje når denne temperaturen, begynner den å avgi luft - knitre. Vi bruker samme oljen om igjen, og sjekker temperaturen med et IR-termometer - veldig greit å jobbe med.

Vi laget noen kroker til å løfte lagrene inn og ut av den varme oljen. Når lagrene tas ut av oljen, setter vi dem fra oss på minst mulig flate - som rista her - for å få skiftet grep. Det er for å unngå varmetap til underlaget.

Her har vi rengjort, og satt veivtappen på høykant, og tilpasset klosser i rett høyde slik at det bare er å slippe det varme lageret nedpå veivtappen. Man skal ikke plundre for lenge her før lageret begynner å kolne/krympe.

Her er lageret på plass, mens det kolner. Det krymper da fast i veivtappen. Her hadde det også vært mulig å legge veivtappen i fryseren over natta, hvilket er en vanlig fremgangsmåte når gods skal monteres i rundtomliggende objekter.

Her har mellomakslingen til Normoen fått nytt lager krympet på. Lageret er pakket inn i plastfolie for at minst mulig støv og skitt skal komme til.

Uke 17

2010-05-04T09:10:00.000+02:00

Denne uka var prøvenemnda for trebåtbyggerfaget i Troms her for å besiktige fagprøven til vår lærling, Ole Langvik Hansen. De praktiske oppgavene han hadde fått var: utstikk og montering av fyll- eller slutt-plank - ca 5,5 m, utstikk og montering av garneringsplank ferdig innfestet med trenagler - ca 8 m, ferdistille de to aktre delene av livholt styrbord side ca. 14 m. Nemnda bestod av Iver Ryvoll og Gunnar Eldjarn.

Nemnda hade fint lite å utsette på Oles arbeide, og han bestod med glans. Vi kan derfor, med stor glede og stolthet, annonsere at en ny trebåtbygger er blant oss!

Gratulerer Ole, - dette var velfortjent!

Uke 15 og 16

2010-05-03T09:25:00.018+02:00

Lærlingen Ole, som vanligvis oppdaterer bloggen her, har jobbet med fagprøven sin. En av oppgavene var å lage fyllplank, eller sluttplank som det også kalles når det er eksisterende hud på begge sider av planken som skal legges inn

Her er planken festet mot spunninga i stevnen og klemt på plass

Planken passet godt, og lærlingen gliser stolt

Endre bruker favorittverktøyet sitt, - skarvøksa. Her sletter han spant ved stilken.

Raiene heftes mot spantene, og gir linjer som viser båtbyggeren hvor det evt. må slettes.

Ole har saget den nye planken i riktig lengde, og skal til å presse den på plass og feste den.

Fint besøk på Fuglø. Frank A. Jenssen laget reportasje til "Naturens verden" på NRK P1

En annen av oppgavene Ole hadde i forbindelse med fagprøven, var å ferdigstille livholtene. Planken ble lasket til planken på bildet ovenfor, og måtte tilpasses så godt som mulig.

Livholtene i forskipet

Det begynner å gå mot vår ved fartøyvernsenteret.

Motoren som skal monteres i Fuglø er en Normo 3Z. Denne har bygd veivaksel, - dvs. at akslingen er satt sammen av flere deler. For å sette inn nye rammelager, dreie krumtapper - samt skifte en av dem, må vi demontere veiva. Sammenføyningene er gjort etter SKF-metoden ved bruk av trykkolje, - denne går ut på at olje presses inn mellom pasningsflatene både under montering og demontering. Til dette arbeidet trengte vi ei god trykkpumpe som kunne levere høyt nok trykk. Dette fikk vi lånt hos Hamek AS i Harstad. Pumpa var ei "SKF Oil injector 226400" som kan levere trykk på opptil 3200 kg/cm2. Til å begynne med prøvde vi med "Hydraway HVXA32" hydraulikkolje, men denne ble for tynn - vi klarte ikke å opparbeide skikkelig trykk uten å få lekkasjer. Vi gikk derfor over til "Gearway G480W" girolje, som fungerte utmerket. Demonteringa gikk som en lek.

Tappene er maskinert svakt koniske og har kanaler slik at oljen skal fordele seg utover. Kabelen fra pumpa skrus i det lille hullet på enden av tappen, øverst på bildet.

Diverse deler fra både 3Z- og 4Z-akslingen. Den sistnevnete stod i en delemotor som ble anskaffet fra Tussøy i Troms. Denne hadde stått i ferga "Flatøy".

Krumtappene fra Z3-en.

Her følger en video fra demonteringa av veivakslingene:

Uke 14

2010-04-09T16:50:00.010+02:00

Båtbygger Bjørn har lagt hudplank og Jay sletter spantene.

Uke 13

2010-03-31T12:10:00.008+02:00

Nå er livholtene for det meste lagt. Fire stk. 4x7" lagt i bredden, nå skal det legges mer hudplank på utsiden før vi fortsetter med garneringen på innsiden igjen.

uke 11

2010-03-17T16:27:00.008+01:00

Livholt.

Et bilde fra demonteringen i fjor.

Bilde av bunnramma: karet hindrer olje å komme på koblingen til akslingen.

Uke 10

2010-03-16T11:48:00.001+01:00

Livholtenplanken bøyes i og "jages"mot den under.

Livholt blir skjøtet sammen med bladlask, og boltet til spantene.

Uke 9

2010-03-03T17:16:00.015+01:00

Livholt blir laget.

Livholtet blir tynnet en tomme fram mot stevn for å bøye det på lettere. Her er det hugd av i fasong på de fremste tre meterne slik at det passer med vridningen i skroget, som er særlig stor fremme.

I kiminga legges det fire 4x7 tommers planker i bredden.

Det blir livholtet og skal gi ekstra langskipsstyrke.

Livholtet blir lagt fra stevn til stevn og blir boltet på spantene og og gjennom huden. Endene blir lasket sammen med bladlask. Livholt og garnering blir som huden alltid lagt med margsia inn i båten.

Da vi rev lå lå det 2"med 2" over istedet for 4" på styrbord sia. Nå legger vi det likt på begge sidene.

Vi har fått en ny mann på prosjektet, og verktøy, sliping og andre erfaringer diskuteres. (Jay til høyre i bildet).

Uke 8

2010-02-26T09:29:00.000+01:00

Bilde av spunning i akterstevn.

I et gammelt styrhus vi hadde stående, var en passende trykktank som er i god nok stand til å brukes til Normo-motoren.

Det lages en en nippel for å trykke olje inn med høyt trykk for demontere veivakslingen. Det viste seg

vanskelig å få tak en nippel med de rette gjengene og som var lang nok. Da er det greit å kunne lage verktøyet selv.

Uke 7

2010-02-22T17:35:00.006+01:00

Fuglø i vinterlys. Et "telt" er bygget rundt av stillasmoduler og presenninger.

Heldigvis er det endel av de gamle plankene undervanns som kan beholdes. Nagler blir boret ut og nye blir satt inn også i de gamle plankene.

Her står koblingsakslingen spent fast i dreiebenken, Hakk og ujevnheter i metallet blir filt vekk og rundet kantene på, slik at det ikke sliter på lageret så det går varmt.

Sjøen er ikke langt unna kjølen selv om det er enda en stund til den kan flyte avgårde.

uke 6

2010-02-10T23:37:00.013+01:00

Sletting av spant innvendig.

Nye lager er ankommet.

Kobling fra motor til propellakslingen. I deler.

Bunnramma til Normo z3, her blir det fortsatt mye arbeid som gjenstår før den går.

Uke 5

2010-02-04T14:21:00.008+01:00

Da er vi kommet i gang med å legge hudplank igjen etter et avbrekk med skandekk. Fremme er det lagt 8-9 omfar, mens bak er det bare lagt 2-3 plank fordi sargen ikke var stivet av. Pr. dags dato gjenstår to-tredje deler av huden. Det kan legges 3-4 omfar før livholter legges inn. Som det vises på bildene blir det bra vridning på hekken.

Uke 4

2010-02-02T12:05:00.006+01:00

Arbeidet med å lage og bolte sammen skandekket er ferdig. Dette er viktig for å holde styrken og fasongen i båten. Nå kan vi fortsette å legge ny hud på. Rorkista og bærere i hekken er kommet på.( de to som går på skrå frem og ned på bildet). fungerer som avstivning for sargen samtidig som de er spikerslag for spantene og hudplankene.

Nå har de siste delene kommet til Normo- motoren, slik at vi kan begynne med å sette sammen delene.

uke 3.

2010-01-20T17:17:00.005+01:00

Vi har snart lagt ytterste reim hele veien rundt, og startet på drivreima som er felt ned en halvtomme i dekksbjelkene.

Det er drivreima som skal hindre dekket i å drives utover. Drivreima blir først boltet ned mot bjelkene. Reimene og fyllstykkene danner skandekket som blir boltet sammen gjennom skandekksplanken( øverste hudplank) med to bolter mellom hver rekkestøtte. Enkelte plasser har det vært tre bolter mellom hver rekkestøtte. Det er viktig at det klemmer godt rundt rekkestøttene og blir tett, fordi kan være vanskelig å komme til å drive her. Typisk plass for lekkasjer.

Uke 2.

2010-01-13T18:05:00.013+01:00

Fremste delene av reimer på babord side er kommet på plass.

Arbeid med løfting av bjelker og skifting av bolter på styrbord gjøres ferdig.

Tømmer for rorhylse er boret ferdig snart klart for montering. Og her vises det gamle tømmer og hylse som blir kopiert.

Uke 1. 2010

2010-01-07T16:51:00.018+01:00

Da vi rev resten av dekket fant vi flere stikkbjelker som var så dårlige at de må skiftes. De er festet med en 16 mm bolt i hver ende.
Dekksbjelkene blir løsnet og løftet så høyden på dekket stemmer med skandekksplanken( øverste hudplanken) .

Det bores opp for rorhylsa i en del av fylltømmeret.

Her er det satt fast i et stativ for å få boret rett. Den består av en et rundstål med et justerbart skjær og som er opplagret i hver ende.

Det må bores i flere omganger da den bare kan ta 5mm i radius av gangen fordi tetter seg med spon.

Til å drive boret rundt bruker vi en saktegående handholdt gjengemaskin.

Uke 51

2009-12-20T21:45:00.001+01:00

Akterste del av reimene blir laget, dette er kortere deler som felles mot sargen.

Nå har vi revet av hele dekket, og de fleste bjelkene ser ok ut, noen små reperasjoner må nok gjøres. Det er lagt ut plater for å gå på istedet.

Siden springet er endret må vi også gå etter og løfte bjelkene et par cm opp for få rett høyde til reimene, de fleste bjelkene må allikevel løsnes for å skifte boltene mot revisen. Dette kan vi gjøre nå når dekket er tatt vekk.

Det blir stort sett det vi rekker i 2009, men fortsetter vel etter jul også, god jul!

Uke 50

2009-12-10T22:57:00.008+01:00

Rekkestøtter og fyllstykker har blitt rettet av slik de skal være og vi ser fasongen på rekka. Akterstevn: Er kommet på plass med flere bolter og mye gammel spiker måtte fjernes først.

Uke 49

2009-12-09T17:07:00.011+01:00

Arbeidet med skandekket går fremover. Her slettes rekkestøtter og spant som reimene skal ligge mot. Videre skal fyllstykkene på plass og endene av dekksbjelkene repareres før reimene kan komme på.
Reimene blir boltet sammen med den øverste hudplanken gjennom fyllstykkene det skal brukes to gjennomgående klinkbolter mellom hver rekkestøtte. dette danner til sammen skandekket som skal bli omlag to tommer høyere en dekket.

Akterstenvnen på plass: Ivar banker inn 16 mm galvaniserte bolter for å feste den til innerstevnen, i kontaktflaten blir det smurt en blanding av kritt, sinkhvitt og tjære.

Akterstevnen blir løftet på plass med hjelp av talje og handkraft.

De siste nye bjelkene fremme blir skiftet.

Uke 48, 2009

2009-12-07T15:53:00.005+01:00

Den gamle rorhylsa . Gamle innfellinger som er spunset i, ved ombygging til kutterhekk.

Her har de fyllt bek i hylsehullet når vinkelen på akslingen ble endret ved motorskifte.

Her ligger den gamle og den nye akterstevnen. På akterstevnen vises de noen av de få sporene som røper det tidligere jaktespeilet.

Før vi starter med skandekket setter vi linja på innsida av rekkestøttene. Det blir noen kompromisser for å få et pent spring i dekket, siden hele fasongen hadde seget ned for- og akter. Kjølsprengen er rettet, og Fuglø vil forhåpentligvis få tilbake det originale springet. Ivar har startet med å forme til ny akterstevn av et stykke eik.

Uke 47, 2009

2009-11-17T10:42:00.001+01:00

Enden av kjølen er råteskadet så den blir kappet og skjøtet.

Akterstevnen av eik er for dårlig til å beholdes, og blir skiftet. Den viser spor etter den opprinnelige jaktehekken fra før Fuglø ble forlenget med kutterhekk.

Montering av fyllplank. Det gjelder å få plankene bøyd på plass før de blir kalde.

Her settes den nest øverste hekkplanken på, en krevende plank, etter to timer steaming må det forsatt mye press til for å få den vridd på, spennende er det også å se hvordan den passer.